Jeg tror, det gjør du også.

Som oppvokst i den tradisjonelle Norske Kirke er det noe som henger igjen som mer positivt enn annet. Trosbekjennelsen! Jeg har alltid likt Trosbekjennelsen. Å stå oppreist og proklamere: "Jeg tror på Gud Fader, DEN ALLMEKTIGE, Himmelens og Jordens Skaper. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn osv. " En kraftfull proklamasjon. Med denne bekjennelsen, bekjenner jeg hva jeg virkelig TROR på, en allmektig, skapende Gud, som befalte og det stod der. Han sa: Bli lys! Og det ble lys! 1. Mos.1.
Med denne bekjennelsen forteller jeg også, ikke minst, hva jeg ikke tror på.
Tingenes tilfeldige tilblivelse. Jeg kan ikke med min beste evne fatte og begripe hvordan mennesker kan tenke seg, og tro, at det vi ser rundt oss er blitt til av seg selv, ved en tilfeldig utvikling. Det finnes ingen ting av det vi kan se rundt oss som har blitt til av seg selv. En skapning uten en skaper finnes ikke! Kan du tenke deg en bensinmotor som har blitt til av seg selv? Om du samlet sammen en haug med jernskrap og lot det ligge i millioner av år, så ville det aldri bli en bensinmotor! Med et nyfødt barnebarn i fanget blir mysteriet enda større. Alt er der, øyne, ører, mage, tarmer, blitt til i mors liv. Den mest avanserte menneskeskapte konstruksjon blir bare et "puslespill for puslinger" i forhold til dette nyfødte lille barnet. Mennesket, det mest avanserte av alle skapninger, med sanser, følelser, ord, meninger, forestilling om godt og vondt, en hjerne som allerede på babystadiet overgår en hvilken som helst datamaskin. En skapning uten en skaper, hvor sannsynlig er det egentlig?

Jeg tror heller ikke på "vitenskapens" millioner av år som vår skapte verden visstnok har vært til. Det er et konstruert tidsperspektiv tilpasset en totalt forkastelig "utviklingslære..." Månelandingfartøyet hadde svære tallerkener på "beina" for at det ikke skulle synke i flere meter dypt stjernestøv som visstnok skulle ha samlet seg over millioner av år. Laget med stjernestøv på månen var ca 10 cm dypt... Det tyder på at månen er ca. 6000 år gammel! (Sit. Henrik) Hvor finnes overgangsskapningene i utviklingen? Hvor mange "missing links" er det egentlig? Dette er et svært tema, så dette får holde. Jeg fikk bare et intens behov for å si det igjen: JEG tror på Gud Fader, den Allmektige, han som har skapt himmelen og jorden og alt som finnes der.

"Det største mysterium er ikke mer enn dette, at en ørliten kropp er våknet til jorden. Den nyfødte ser. To luker til himmelen går opp. Selv femtrinnsraketter og kjernefysikk blir puslingers puslespill når det nyfødte barn med et eneste blikk beviser at Gud er til. (Andrè Bjerke)

Guttebassen, tassen osv

Gutten er enda ikke i besittelse av eget navn, men gode forslag ligger på bordet...
Foreldrene har det siste ordet. Barnebarnet vårt er han i hvert fall!

Torsdagsklubben og Otto Jespersen.

Jeg bestrider ikke at Otto Jespersen er en usedvanlig dyktig humorist. De figurene han karikerer, bl.a. trønderbonden Duggurd, Birger, Nazi-Per eller sykebilsjåfør Frank, er sketsjer som i hvertfall får meg til å le godt.
Det jeg ikke skjønner, er de avsluttende monologene på torsdagsklubben, der en eller flere får unngjelde på en såkalt satirisk måte, der hva som helst av ord og nedsettende vendinger kan brukes. Jeg tar meg selv i det, (hvis jeg holder ut hele sekvensen) at jeg blir sittende med en litt skjev grimase etterpå og lure på; sa han virkelig det? Hva gjør disse ordene? Er det likegyldig hvilke ord vi lirer ut av oss? Når han sier med ettertrykk; "Jeg HATER Ari Behn," har disse ordene noen effekt, eller er de harmløse fordi det er satire/"humor?" Eller når han her for litt siden tok ut all verdens ukvemsord mot våre venner i Sverige. Den kvelden famlet jeg like febrilsk etter fjernstyringen, som når det kommer reklamer for 1881 eller IKA. Det var vondt å høre på. Bibelen sier at tungen er som et ror som kan styre store skip. Den setter retning. Med den både forbanner vi og velsigner. Det er ikke likegyldig hvilke ord som kommer over leppene våre. Tungen kan lignes med en liten ild som starter store skogbranner. Jak.3.1ff. Ordene er kreative. De ordene som kom ut av Guds munn skapte det vi ser rundt oss. Våre ord er også skapende. De gjør noe både med oss og våre omgivelser. De skaper velsignelse eller forbannelse. Hvilken himmelvid forskjell det er når vi opplever en krise, om vi sier; "Dette kommer aldri til å gå," eller; "Dette kommer vi gjennom. Gud har kontrollen..." Hvem går seirende ut av det tror du?Våre ord er kreative. De skaper noe. Har du opplevd å bli hengt ut av en lærer i klassen på barneskolen? Hvis du har, garanterer jeg at du husker det. Slike situasjoner henger ved oss, og kan faktisk sette retning for resten av livet. Et barn som får høre ”din idiot” gjentatte ganger som liten, vil få et svært dårlig bilde av seg selv som voksen. Og motsatt; Dersom du fikk høre: ”Det klarte du bra, gutten min/jenta mi…” ”Du er betydningsfull.” ”Jeg er så glad i deg… osv.” Hva tror du disse ordene skaper? Vi kan velge om våre ord skal bekjenne det gode, det som samsvarer med det Gud sier om oss og våre medmennesker, eller det onde, det som samsvarer med det fienden (Djevelen) sier. Begge deler vil ha virkning, enten til velsignelse eller forbannelse. Det vi sår, skal vi høste sies det. Høsten vil vise om det som er sådd er godt eller vondt. Det hjertet er fyllt av flyten munnen over med, enten til velsignelse eller forbannelse. Hva velger du?

Morfar

Jeg har blitt morfar! Sigrun har blitt mormor. En ny epoke i livet har startet. En ny identitet. Jeg har aldri hatt denne tittelen før. Den forplikter. Besteforeldre gjør ikke hva som helst. Er man ikke blitt voksen før, så er det kanskje på tide å bli det...?
Uansett, herlig er det og kankje den lille ikke har så mye i mot at det er litt barnslig galskap igjen både i mormor og morfar, med motorsykler, turer, treff og fester som fritidssyssel. Herlig å se på de nybakte småbarnsforeldrene også. Litt usikre og kjempestolte på samme tid. Du store verden for en velsignelse. Gud er God!!!

Hullet

Det er mange forskjellige måter å tilnærme seg et problem på, noe følgende lille historie viser:
En mann falt ned i et hull, og kunne ikke komme opp igjen.
En subjektiv person kom forbi og sa: "Jeg føler virkelig med deg."
En objektiv person kom forbi og sa: "Det er bare logisk at enn elle annen ville falle ned der..."
En fariseer sa: "Bare dårlige mennesker faller ned i et slikt hull...."
En matematiker regnet ut hvordan han falt ned i hullet...
En journalist ønsket å kjøpe rettighetene til hullet...
En fundamentalist sa; "Du fortjener det..."
En mann fra likningskontoret spurte om han hadde betalt skatt på hullet...
En selvmedlidende person sa: "Det der er ingenting i forhold til mitt hull..."
En karismatiker sa: Bare bekjenn at du ikke er der...!"
En optimist sa: "Det kunne vært verre..."
Jesus så mannen, tok ham i hånden og løftet ham opp av hullet.

Il Presidente

The President of Holy Riders mc, Rune Enstad often brings new vehicles to our gatherings. For my own protection I have to say that he did not bring this one to the house. It was brought to the club by our Swedish member, Joakim, who also happens to be the proud owner.

I have watched the president ride lots of motorcycles, but seldom I have seen him smile wider than after riding this sample (click the photo to see a bigger version). On the second photo Olav looks a little more skeptic. In my opinion he looks like an elephant on a lawn cutter...

Er Gud god...?!

Det er lett å bli sittende å tenke når man er buss-sjåfør. Det skjer ikke skremmende mye mellom Sandefjord og Høvik. En stopp på Kopstad og ellers er det stort sett å justere kursen innover motorveien til Oslo. Når jeg i tillegg har gjort denne turen over 1000 ganger, så har ting en tendens til å gå av seg selv. Så, da er det tid til å tenke...
Er Gud god? Ja, sier vi. Han er god, fundamentalt god på alle vis. Hvis han er god, hvorfor er det da slik at de fleste mennesker velger å innrette sine liv som om Gud er både ondskapsfull og farlig, det vil si på betryggende avstand fra Guds innflytelse på livet? Det virker som om mange mennesker har en grunninnstilling som sier at Gud vil oss vondt. Han tar fra oss livsgleden, alt som er gøy og hvis Gud får bestemme, vil ikke noe av det vi har planlagt kunne gjennomføres... Hvis Gud får sin vilje, sender han oss sikker ut som misjonærer til et sted vi absolutt ikke vil. Mange mener visst at Gud ikke er på deres parti... Han er mot meg og hvis jeg slipper Gud innpå meg, så vil livet bli verre, ikke bedre.... (eller???)

Årsakene kan være mange, men mye ligger i en til tider autoritær forkynnelse både i hjemmene og bedehus, som mer har hatt til hensikt å kontrollere mennesker enn hjelpe dem til et levende fellesskap med den levende Gud! "Når mennesker legger sin hånd på religion, noe av det første de gjør er å vende det til et instrument til å kontrollere andre, få dem til å finne sin plass, osv." (The Message, innledning til Galaterbrevet.) Svært mange opplever Guds stemme i sitt liv mer som en truende kontroll, enn som en oppmuntrende stemme til å velge det gode i livet.
Det andre er at det ligger i genene våre etter syndefallet. Når Eva og Adam hadde syndet, fant de seg en busk å gjemme seg bak, i frykt for Gud. Den busken er fortsatt veldig populær.

Gud ER god. Det beste som kan skje deg og meg er å komme i kontakt med Guds absolutte godhet som er hans sønn Jesus Kristus. Millioner av mennesker har opplevd det møtet som det beste som har hendt dem. Gjennom Jesus Kristus oppleves Guds godhet som noe mye mer en sentimentalitet. Det er realitet. Guds godhet viser seg ved at han lot Jesus dø på korset for alt det som var i veien for fellesskapet mellom han og deg/meg. Gud sitter ikke i himmelen og noterer seg feilene våre, men han bruker alle midler (også det som ikke føles godt) for å rydde vekk den busken du og jeg har gjemt oss bak. Han vil lokke deg fram til fellesskapet med seg igjen. Hvor er du? Et evig spørsmål som runger gjennom historien helt fra Adam satt naken bak busken...

Alle ismer, alternative retninger, astrologi, horoskoper, healing, alkohol, rusmidler, sex, jobb, hobbyer... reising, ferier, party og fornøyelser. Alt kan bli en busk å gjemme seg bak, men kom fram! Gud er god og den dagen du opplever den godheten, vil du ikke savne noe annet!
Joh 4, 13-14 Jesus svarte: "Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv."