En sorgens dag... ?

Begravelse i Frøyland og Orstad Kirke

Tirsdag 22. oktober 2013 fulgte vi (Holy Riders MC) en av våre kjæreste venner til graven. Siri, en solstråle, smilende, glad og inkluderende Holy Riders-jente, ukuelig optimist, fantastisk kone, mor og venn på alle måter. Mange spør "hvorfor," og noen spør "hvordan." Det første spørsmålet er forståelig, men det andre er mer konstruktiv. Vi får ikke et fullgodt svar på hvorfor ei livsglad jente på 52 år skal måtte avslutte så tidlig, til og med før sine egne foreldre. Alle forsøk på å finne en god mening i dette blir noe hjelpeløst og tafatt, samtidig som jeg kategorisk nekter for at det er "helt meningsløst." 

Fra kapellet i kirken som Siri hadde designet.

Hvordan
Han som nå står igjen alene som ektemann, har allerede begynt å stille det mest konstruktive spørsmålet; "Hvordan..." Hvordan skal det gå? Hvordan skal det bli? Hvordan skal jeg greie det? Aner ikke, men en ting vet jeg, jeg er ikke alene. Jesus er med, og han svikter ikke.

"Circle of life"
Svaret på "hvorfor" kommer en dag når forhenget dras til side, og vi skal få se baksiden av alle hendelser i tiden. Samtidig som vi dro hjem, litt matte og tomme, (man blir gjerne det etter å ha grått en hel del,) kom en gledesmelding fra vår avholdte avdelingsleder i Siri's HR-avdeling: "Jippi, jeg er blitt bestefar!!!" Livet er rart, merkelig, men veldig virkelig.  Slik er det. Fra "vi ses igjen," til "hei, hei, her er jeg," nyfødt, fersk og med blanke ark og mange farger. Et nytt liv spirer fram i det vi tar avskjed med et annet. Jeg skal ikke dvele lenger ved dette. Jeg kjenner bare hvordan dette mysteriet trenger seg på, når vi så til de grader stilles overfor livets ytterpunkter.

Hva skjer?

Fra samme kapell

Hva skjer når vi dør? Mange har forsøkt å gi et fullgodt svar, og noen kommer med oppsiktsvekkende rapporter fra å ha "vært der," og kommet tilbake. "Jeg tror på de dødes oppstandelse," bekjenner vi i den mest kjente trosbekjennelsen. Og, det gjør jeg. Det er et av de sterkeste fundamentene for min tro. Vi er alle såkorn som legges i jorden, og skal en dag stå opp med et herliggjort legeme, til et sted og en tilværelse som Herren selv har gjort i stand for oss. Hva som skjer i mellomtiden, og om det er noen mellomtid, er jeg noe usikker på. Bibelen gir rom for å tenke flere tanker på en gang.

Hun er ikke her
Jeg fikk sitte temmelig nær kisten under begravelsen, og fikk en underlig følelse mens jeg satt og betraktet den vakre kisten og dekorasjonene rundt den: "Hun er ikke her. Hun er reist for flere dager siden. Det jeg ser her rett foran meg er et tomt skall, både kisten og det som er i den. Kisten står der, men Siri er ikke der. Hun er allerede reist, hun er et annet sted, utenom tiden, utenom vår virkelighet." Jeg syntes jeg hørte himmelsk lovsang i det fjerne...

"Hvorfor søker du etter den levende blant de døde?"
Det var beskjeden Maria fikk utenfor den tomme graven da hun lette etter Jesus. Han var virkelig stått opp. Jesu oppstandelse er et annet klart fundament for min tro. Han er ikke her, han er oppstått, som den første blant mange.
Livet handler om så mye mer enn den korte tiden vi er her. Det er en oppstandelse, et nytt liv, en evighet der det ikke er sykdom, ingen lidelse, ingen sorg eller smerte, ingen død... Ikke søk etter liv, der døden rår. Det var Siri's klare kall å peke på en annen enn seg selv, og noe annet bortenfor dette synlige. Mange mennesker, kanskje du som leser dette også, prøver å fylle livet så godt som mulig med det som er her, synlig, i tiden. Men, det er noe mer, en oppstandelse, et liv bortenfor livet, og han som sa: "Hvorfor leter du etter den levende blant de døde," han er selv veien til dette livet. Jesus Kristus, den førstefødte av de som er stått opp, førstegrøden...

Alle som vil
En dag skal gravene åpnes, de som er døde i Herren først, til evig liv, og det er leit å måtte si det, men Bibelen forespeiler også en annen mulighet for det evige liv, men det er jeg sikker på at du vet. Jesus sier om seg selv: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen utenom meg." Det kan vel også sies slik; "Alle som vil ta imot, kommer til Faderen gjennom Jesus." Det var Siri's budskap, og invitasjon, og noe av det verste for henne var å måtte "reise" uten å ha rukket å få alle med seg, for hun også trodde på de dødes oppstandelse og det evige liv. Siri, Vi ses! :)
Publisert med tillatelse fra Kjetil.