En sjanse å ta

"MORFAR, JEG ELSKER DEG!" Uttalelsen kom fra ei lite jente på snart 3 år, samtidig som hun krøp opp og fant seg relativt godt tilrette i halsgropa til morfar. Hun og storebror har tilbragt litt flere dager enn normalt innenfor veggene til oss to her i Sandefjord.


VÅGE Å ELSKE
Jeg har tatt sjansen på å omgi meg med mennesker som jeg elsker, og som også i stor grad elsker tilbake. Barn-og ungdomstiden er et eget kapittel, så jeg omtaler ikke det i denne omgang, men siden da har jeg funnet ei jente som jeg elsker, og valgt å satse livet på henne. Det er ganske risikabelt egentlig. Jeg tar en viss risiko når velger å tillate meg å elske noen.


SMERTEFULL KJÆRLIGHET
Kjærligheten kan være veldig smertefull. For det første, dersom den ikke blir gjengjeldt. Det kan enhver som har opplevd den smerten som kjærlighetssorg kan gi, bevitne. For det andre er den smertefull fordi du kan risikere tap. Den du elsker kan velge å gå fra deg til fordel for en annen. En verre kniv gjennom hjertet kan vel vanskelig beskrives. Livet er ingen selvfølge og enhver som har tillatt seg å elske, kan, og vil sannsynligvis før eller siden, oppleve smerten ved å miste en man elsker. Å stå ved en grav der en ektefelle må ta avskjed med sin kjære gjennom flere år, har fått meg til å undres over hvordan disse greier å samle krefter til å gå videre, alene...


SANDY HOOK BARNESKOLE
Jeg har latt meg ryste av beretningene fra USA for noen uker siden der en desperat drapsmann går inn i en barneskole og dreper små skolebarn. Hvordan samler man sammen krefter når oppstyret har lagt seg, hverdagen kommer, og man sakte må innse hver morgen man våkner, (hvis man har sovet) at det var ikke et mareritt, det var ingen vond drøm jeg snart vil våkne opp fra. Min lille sju-åring er borte, og kommer ikke hjem i dag. Det er virkelighet. Foreldrene til barna på Utøya. Jeg trenger vel egentlig ikke å si så mye mer. Det er risikabelt å elske. Det kan gjøre usigelig vondt.

RISIKO
Allikevel har jeg valgt å omgi meg med mennesker som jeg elsker, og som gjengjelder.
Alt fra familien jeg er vokst opp med, til familie som er kommet til. Ektefelle, barn, svigerbarn, og nå barnebarn som kommer som perler på en snor. I tillegg alle vennene i inn og utland som er glad i oss, og i å kjøre motorsykkel. I alt dette er det enn risiko for å lide tap, for å måtte tåle den kniven av smerte det er når en jeg elsker ikke lenger er til.
Så langt har året 2013 minnet meg på at denne smerten er helt reell. For det første opplevde vi sammen at vi skulle forlate stillingen som lederpar for Holy Riders MC. Det gikk ikke smertefritt, fordi det innebar en annerledes relasjon til mange mennesker som vi har blitt veldig glade i. Samtidig har vi tillit til at det i den sammenhengen er snakk om relasjoner som ikke blir borte, selv om posisjonen forandret seg.

AUSCHWITZ/BIRKENAU
Jeg har hatt to turer til Polen og besøkt Auschwitz/Birkenau begge gangene. Det er umulig å besøke disse stedene uten å kjenne på litt av den smerten alle disse  menneskene måtte gjennomleve i disse leirene, samtidig som det er umulig å tenke seg den. At det totale fravær av kjærlighet kunne gi plass til et slikt hat, er vanskelig å håndtere følelsesmessig.

BETENNELSE I KROPPEN
Jeg har valgt å elske. En av våre aller kjæreste og nærmeste har i de siste dagene sett mer av innsiden på et sykehusværelse enn det vi har ønsket. Årsaken er en illsint betennelse i kroppen etter fødsel. Å være på sykehus for en fødsel, er stort sett bare glede, men å være der for andre og mer truende årsaker har medført mange tanker, og noen ekstra tunge dager. Det er en sjanse man tar når man elsker.
Dagen i dag har for meg vært en dag til ettertanke. Litt gladere rapporter fra sykehuset har ført til nytt håp om at dette skal gå bra, akkompagnert av Carman som sang "To the old rugged cross," gjennom headsettet.

TO THE OLD RUGGED CROSS
"Til det gamle ærverdige kors..." heter den visst på norsk. Et sted både geografisk og i historien som jeg aldri helt greier å forstå meg på, men som jeg likevel har lært å sette min lit til. Korset der Jesus døde. For ham var ikke kjærlighet noe han kunne velge, men han var, og er kjærlighet. Den evige "jeg er" (Jahve) gjennomlevde en grusom død av kjærlighet til meg... Jeg har valgt å la meg elske av Ham som er opphavet til all kjærlighet mellom far og barn, kone og mann, generasjon etter generasjon. "To the old rugged cross..." Et sted der ondskapen ser ut til å seire, men som er stedet der Gud utøser sin kjærlighet til deg og meg. Det finnes en evig "halsgrop" jeg kan få krype inn til, både i glade og i de noe mer krevende dagene. Så blir de stående disse tre; Tro, håp og kjærlighet, og størst blant dem er kjærligheten.