27. apr. 2009

Miljøweekend avd Syd-Vest

I herlige naturomgivelser satte Syd-Vestavdelinga i Holy Riders seg stevne sist helg. Voksne, barn, familier og single tok turen fra hele syddelen av Norge og fant veien til Liland leirsted utenfor Tonstad.

Jeg slutter aldri å la meg imponere over den fantastiske naturen vi finner i indre strøk av dette landet vårt. Over Vegårdshei mot Åmli og Evje, videre fra Evje til Eiken og Tonstad. Det er så det bruser i kroppen av en vår som sprenger seg fram, fjell innhyllet av nysprunget bjørk, smeltevann som fosser utenfor berghammere, vann som ligger stille og speiler naturen i vårsola, alt kronet med en knallblå himmel over det hele. Ingenting er vakrere enn denne årstiden da det hvite, kalde, oppskrytte belegget som har skjult alt dette vakre må vike for varm
vårsol.Når i tillegg fellesskapet er godt, gode venner møtes for å styrke samholdet, vennskapet og kjennskapen til Guds Ord, da kan det ikke bli stort bedre.I tillegg blir barna også godt tatt hånd om og behovene dekket på alle plan med god mat og god søvn. Et privilegium for oss å få være med Syd-Vestavdelinga på weekend. (Husk å klikk på bildet for å se i større format...)








26. apr. 2009

Følg denne!

Håper virkelig du vil ta deg tid til å følge denne linken og lese dette fra årets vinner av "Fritt Ord-prisen filosof og forfatter Nina Karin Monsen:
http://www.dagbladet.no/download/FORORD.pdf

I søndagens utgave av Dagbladet tar Monsen et nytt og kraftig oppgjør med lesbiske kvinner:

"Melkemaskin

– Lesbiske ser på mannen som en stut, en ren melkemaskin til bruk i avl. De oppsøker en helseklinikk for de få utvalgte donorer. Det mener jeg er rasehygiene på privat basis med bioteknologers hjelp. Slike kvinner nedverdiger seg selv og sitt barn. De lar barna starte livet med et handikap, sier Monsen til Dagbladet.

Hun mener at det får kognitive og følelsesmessige konsekvenser at disse barna er fratatt en far av Stortinget, og tror at en del av disse barna vil bli sinte og gå til søksmål mot staten.

Monsen reagerer på at staten ser på homofil legning som medfødt.

– At de homofile da skal få farløse eller morløse barn som kompensasjon og i lovs form, det synes jeg er helt galt. Jeg mener det er en forskjellsbehandling av barna. Det er en framtidsdiskriminering av barn for å støtte noen voksne. Dette er barn som bevisst blir fratatt far eller mor, sier Monsen." (Kilde Dagbladet.) Herlig!

24. apr. 2009

En liten buss-historie til...

Tro hvordan Sigrun har reagert dersom jeg hadde kommet hjem på gårdsplassen med en 14 meter lang buss halvfull av mennesker! Det var nære på herom dagen. Som mange vet bor vi slik til at vi tar av til høyre fra innfartsveien mellom E18 og Sandefjord sentrum. Den samme veien kjører jeg daglig med bussen fra Oslo med Sandefjord som en av hovedholdeplassene.
Jeg tok av fra E18 som vanlig inn mot Sandefjord sentrum helt fordypet i egne tanker. Det skumle med å ha en slik jobb for lenge, er at man får rutinene så til de grader inn i blodet, at man slutter å tenke på det man skal gjøre, nemlig kjøringen.
Plutselig hører jeg bak med ei dame som sier; "Hva skjer'a????!" Heldigvis satt en av våre stamgjester bak meg, og reagerte spontant da jeg ikke gjorde som forventet. Jeg kom inn mot sentrum og blinket til høyre der det står skiltet "Ringveien," den avkjøringen jeg alltid kjører når jeg skal hjem, og svingte inn i retardasjonsfeltet! Problemet var at nå skulle jeg jo ikke hjem, men til Sandefjord rutebilstasjon med mennesker som var ivrige etter å komme hjem etter en lang dag på jobben. Heldigvis reagerte dama bak med akkurat i tide til at jeg rakk å sjekke speil, blinke ut igjen og komme meg ut av retardasjonsfeltet og på rett vei mot sentrum. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd, og hvor langt jeg ville kjørt på vei hjemover før jeg hadde oppdaget at jeg var ordentlig på bærtur. Kanskje jeg ikke hadde skjønt tegninga før Sigrun hadde spurt; Skal du ha alle disse med deg til middag??? Det var over 20 mennesker i bussen...

65 på nitti'n, busshistorie II

I dag kjørte jeg 65 km/t med buss på 90-sona i søndre Vestfold på vei til Oslo.
Jeg mener, det er jo ikke så verst, da... Det kunne jo vært verre også. Det kunne gått i 50 eller 40. Det kunne stått helt stille også, og med tanke på det så er jo ikke 65 så aller verst. Det er egentlig ganske ekstremt. Det siger jo framover, og enda er ikke fellesferien begynt!

Da kan det nok hende at vi ikke får kjøre i slike ekstreme hastigheter. Men det finnes lyspunkt. Dersom det går saktere på E 18 gjennom søndre Vestfold nå, så kan det hende at vi faktisk må sette kjøretøyet i revers, og da kan vi jo plutselig befinne oss hjemme på egen gårdplass og det er vel ikke så dumt... Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Å være hjemme er egentlig koselig det. Litt dumt med tanke på at vi skulle vært i Oslo, men pytt sann. Så lenge lusekjørerne ikke blir jaga opp eller på andre måter distrahert i sitt bedagelige tempo, så får det vel aksepteres. Hei og hopp.

6. apr. 2009

Guds barn

Nå har det vært stille på bloggen her ei tid. Har liksom ikke kommet noe som har vært inspirerende å skrive om, og jeg tror det merkes ganske fort om noe er skrevet uinspirert eller ikke. Det har en lei tendens til å skinne gjennom for skarpe lesere.
Uansett, det er påske og det jeg har stoppet opp med før denne høytiden er det fantastiske med at Jesus har frelst oss til å bli Guds barn! Han døde ikke på korset for å gjøre oss til Guds ansatte eller medarbeidere, (det også) men først og fremst Guds barn!
Jeg har hatt gleden av å bli bestefar denne siste høsten til en nydelig liten gutt, Tobias. Han er veldig velkommen til denne verden av stolte foreldre og besteforeldre. Han gjør noe med oss, smelter hjertet til å bli bløtt og sensibelt. Kjærlighet til barnet. Spørsmålet er ikke hva han kan gjøre for oss voksne, men hva vi kan gjøre for han. Alle forsøker etter beste evne å tilfredsstille den lille, slik at han under alle forhold har det bra. Det er nesten litt konkurranse om å få holde ham, bære ham rundt, stelle og kose med han.
Når gutten er litt ufornøyd, er det ingen som har et slikt "håndlag" til å få roet ham, som pappa. Han har en egen måte å bære ham på, riste og gynge med en øyekontakt som bare pappa kan oppnå. Det er fascinerende å se på. Begynner han å småsutre uten at det er direkte knyttet til behovet for mat, er det ingen som kan roe gutten som pappa kan... Merkelig, men gudgitt.
Jesus har frelst oss til en tilværelse som Guds barn. Kan det tenkes noe større? Vil han behandle oss annerledes? Gud er ikke som en jordisk far, han er mye mer. Der du ser kjærligheten blomstre mellom foreldre og barn, husk, det er bare en blek skygge av ham som elsket til døden, døden på korset. God påske!

English verson:
Now it has been quiet on the blog here for some time. Do not get anything like that has been inspiring to write about, and I think it indicated quite quickly if something is written un inspired or not. It has a sad tendency to shine through for sharp readers.

Regardless, it is Easter and I have stopped by before this holiday season, it is amazing that Jesus
has saved us to become children of God! He did not die on the cross to make us God's employees, (that too) but first and foremost children of God!
I have had the pleasure to become a grandfather this past fall for a beautiful little boy, Tobias. He is very welcome to this world of proud parents and grandparents. He does something to us, melts our hearts to be soft and sensitive. Love for the child. The question is not what he can do for us adults, but what we can do for him. All of us are trying the best of our ability to satisfy the little one, so that he under all circumstances have his needs met. It's almost a little competition between us to get to hold him, carry him around, groom and snuggle with him.
When the boy is a little unsatisfied, there's no one who has a "knack" to calmed him, as his Dad. He has a special way to carry him around, shake and roll with eye contact that only Dad can achieve. It is fascinating to watch. If he begins to groan, unless it is directly related to the need for food, there is no one who can calm the boy as Dad can ... Strange, but a God given gift.
Jesus has saved us to a life as God's children. Can we achieve something bigger? Will he treat us differently? God is not like an earthly father, he is much more. Where you see the love blossom between parents and children, remember, it is only a pale shadow of Him who loved to death, death on the cross. Happy Easter!