Nå har det vært stille på bloggen her ei tid. Har liksom ikke kommet noe som har vært inspirerende å skrive om, og jeg tror det merkes ganske fort om noe er skrevet uinspirert eller ikke. Det har en lei tendens til å skinne gjennom for skarpe lesere.Uansett, det er påske og det jeg har stoppet opp med før denne høytiden er det fantastiske med at Jesus har frelst oss til å bli Guds barn! Han døde ikke på korset for å gjøre oss til Guds ansatte eller medarbeidere, (det også) men først og fremst Guds barn! Jeg har hatt gleden av å bli bestefar denne siste høsten til en nydelig liten gutt, Tobias. Han er veldig velkommen til denne verden av stolte foreldre og besteforeldre. Han gjør noe med oss, smelter hjertet til å bli bløtt og sensibelt. Kjærlighet til barnet. Spørsmålet er ikke hva han kan gjøre for oss voksne, men hva vi kan gjøre for han. Alle forsøker etter beste evne å tilfredsstille den lille, slik at han under alle forhold har det bra. Det er nesten litt konkurranse om å få holde ham, bære ham rundt, stelle og kose med han.
Når gutten er litt ufornøyd, er det ingen som har et slikt "håndlag" til å få roet ham, som pappa. Han har en egen måte å bære ham på, riste og gynge med en øyekontakt som bare pappa kan oppnå. Det er fascinerende å se på. Begynner han å småsutre uten at det er direkte knyttet til behovet for mat, er det ingen som kan roe gutten som pappa kan... Merkelig, men gudgitt.
Jesus har frelst oss til en tilværelse som Guds barn. Kan det tenkes noe større? Vil han behandle oss annerledes? Gud er ikke som en jordisk far, han er mye mer. Der du ser kjærligheten blomstre mellom foreldre og barn, husk, det er bare en blek skygge av ham som elsket til døden, døden på korset. God påske!
English verson:Now it has been quiet on the blog here for some time. Do not get anything like that has been inspiring to write about, and I think it indicated quite quickly if something is written un inspired or not. It has a sad tendency to shine through for sharp readers. Regardless, it is Easter and I have stopped by before this holiday season, it is amazing that Jesus
has saved us to become children of God! He did not die on the cross to make us God's employees, (that too) but first and foremost children of God!
I have had the pleasure to become a grandfather this past fall for a beautiful little boy, Tobias. He is very welcome to this world of proud parents and grandparents. He does something to us, melts our hearts to be soft and sensitive. Love for the child. The question is not what he can do for us adults, but what we can do for him. All of us are trying the best of our ability to satisfy the little one, so that he under all circumstances have his needs met. It's almost a little competition between us to get to hold him, carry him around, groom and snuggle with him.
When the boy is a little unsatisfied, there's no one who has a "knack" to calmed him, as his Dad. He has a special way to carry him around, shake and roll with eye contact that only Dad can achieve. It is fascinating to watch. If he begins to groan, unless it is directly related to the need for food, there is no one who can calm the boy as Dad can ... Strange, but a God given gift.
Jesus has saved us to a life as God's children. Can we achieve something bigger? Will he treat us differently? God is not like an earthly father, he is much more. Where you see the love blossom between parents and children, remember, it is only a pale shadow of Him who loved to death, death on the cross. Happy Easter!