Det er kanskje en litt misvisende overskrift, men bakgrunnen er at jeg mange ganger har lurt på hva som bestemmer valg av forskjellige motorsykler, for det ER mye forskjellig. Hva er det som gjør at en liker offroad, en annen kan ikke tenke seg annet enn en RR-sykkel og for er tredje er det bare Harley som gjelder. Jeg kan ikke snakke for mange andre, bare for meg selv. Denne sommeren har jeg prøvd ganske mange forskjellige sykler, og gode venner og forhandlere har vært generøse til å låne bort. Jeg har kjørt alt fra Ducati Streetfigher til Honda Shadow 1100, i den grad det representerer ytterpunkter. Mange (meg selv inkludert) bruker mange timer med diverse blader og internettsider, og leser side opp og side ned med tester, data og tekniske spesifikasjoner. Bike's tester med racinginspirerte sjåfører, og tur reportasjer i MC-avisa. Hva er det som til syvende og sist avgjør valget? I sommer har jeg prøvd sykler jeg har hatt veldig store forventninger til nettopp på grunn av diverse tester, omtaler og tekniske spesifikasjoner. Flere ganger har jeg bare måtte konstatere at tall er tall og andres meninger er andres meninger. En sykkel jeg hadde kjempeforventninger til, (vil ikke nevne merke for ikke å fornærme noen) var så gjennomført kjedelig at jeg kjørte noen ekstra kilometer i ren høflighet overfor eieren, men egentlig hadde jeg bare lyst til å snu. På papiret hadde den kjempeegenskaper!Therese hadde en gang en Suzuki GS 400, 77 mod. Spesifikasjonene imponerte ikke noen, men det var få sykler som fikk fram gliset på meg mer. Rå lyd gjennom noen potter som en gang hadde hatt innmat, lett og lettkjørt, god lukt av olje og eksos og masse sjarme. Dessuten var det dattera mi som eide den.
I 1997 var jeg ganske fersk som mc'er.
Da fikk jeg en nesten ny Ducati 900 SS i garasjen, satt igjen av eieren (PEG) som måtte reise nordover i oppdrag for forsvaret. Jeg fikk den i forvaring i 2 mnd med beskjed om å kjøre den "mye og hardt..!" Den hadde en garantisak som skulle testes ut. Det ble de 2 morsomste månedene jeg har hatt på mc...(nesten) Første gang jeg startet den, stoppet jeg den igjen for å sjekke om det var olje på det. Det hørtes nemlig ikke slik ut... Ducati tørrclutch låter slik...På papiret hadde den ingen imponerende tall å vise til. Ca 80 hester og like mange nm. Mange japanske racere ville glatt kjøre fra den på autobahn. Men, den følelsen det ga å legge ut på svingete veier i indre Vestfold, og responsen fra en tilfeldig beundrer på en bensinstasjon da jeg startet opp motoren udempet gjennom to kledelige karbonrør," Å dæ...," sa han, eller noe lignende som ikke egner seg på trykk her... Siden har jeg alltid ansett mer enn to sylindre for det rene sløseri.
Jeg ble tilbudt en kjøretur på en Honda Shadow 1100 av en god venn fra Sørlandet. Ingen imponerende tall å vise til angående prestasjoner, men du verden så trivelig jeg hadde det. Så er det det det handler om; Trivsel. Det er det som skaper mangfoldet, og som gjør dette miljøet så fargerikt og spennende, og som gjør at noen ender opp på Goldwing, mens andre putter en CBR 600 mellom beina. Hvis alle skulle gått etter spesifikasjonene, ville vel de fleste havne opp med Suzuki GSXR 1000, Hayabusa eller Honda CBR 1000 RR. Du store all verden så kjedelig det ville blitt...og farlig...
