Akseptert eller avvist...

Joh 1.12-13 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.

For noen år tilbake deltok jeg på et par sjelesorgkurs. Ett av seminarene jeg husker spesielt godt hadde som tema: “Akseptert eller avvist.” Det er et fundamentalt spørsmål alle mennesker stiller til sine omgivelser, og spesielt til de som står nærmest, familie og venner. Vi gikk gjennom enkelte øvelser på dette seminaret som fikk fram i oss erfaringer i livet som gikk på dette temaet. For noen ble disse øvelsene så pass tøffe, at de praktisk talt knakk sammen i gråt. 
 

Helt fra vi blir født er dette en fundamental spørsmålstilling for oss. Et nyfødt barn som ikke er ønsket, vil tidlig pådra seg psykiske skader. Når barnet begynner i barnehage er dette det store spørsmålet for både barn og foreldre; vil barnet finne seg til rette? Vil det bli akseptert av de andre, eller avvist? Det samme skjer ved skolestart. Første skoledag på en ny skole er for de fleste en temmelig stor påkjenning. Vil jeg bli akseptert av de andre, eller avvist? Mobbing er en av de alvorligste og styggeste formene for avvisning. Slik kan vi fortsette... 
 

Den dagen kommer for de fleste av oss at vi skal gjøre framstøt mot en evt framtidig ektefelle... Der er spenningen ulidelig stor. Tenk om han/hun svarer nei... tenk om den kjærligheten jeg føler og vil uttrykke ikke blir gjengjeldt... For ikke å snakke om kjærlighetssorg. Ingen som har opplevd det ønsker å oppleve det en gang til. Noen orker ikke denne smerten og tar sitt eget liv...

De fleste av verdens religioner er bygd rundt denne problemstillingen, blir jeg akseptert eller avvist av Gud. Fortjener jeg å bli godtatt, eller ikke? Hva skal jeg evt gjøre for å fortjene det? «Jeg er ikke bra nok, jeg er ikke som de, så derfor er ikke jeg akseptert...osv» Eller motsatt; «Jeg er vel ikke verre enn andre... Jeg gjør jo så godt jeg kan, så Gud får vel akseptere meg like såvel som andre...?» Eller?

Her igjen snur Jesus alt på hodet i forhold til det som er vanlig tenkemåte. Han er som gift mot all religiøs tenkning. Han sier ikke; Alle de som Han tar imot får bli Guds barn, men alle de som tar imot Ham! Han er den som setter seg selv i posisjon til å bli avvist. Selv avviser han ingen! Han er den som på Guds initiativ åpnet veien til Gud ved å komme inn i denne verden, dele menneskers levekår og prøvelser, for til slutt å ta på seg straffen for alle menneskers synder. Jesus har ryddet bort ALLE hindringer for deg og meg for å bli akseptert av Gud. Han stiller seg fram for deg og meg og sier; Alle som aksepterer, tar imot meg, gir jeg retten til å bli Guds barn. Det kan ikke fortjenes, ikke jobbes fram som et resultat av egne anstrengelser eller øvelser. Det gis ikke som premie for lang og tro tjeneste. Det gis som et tilbud, en gave... Blir den tatt imot eller avvist. Gud fremstiller sin sønn Jesus Kristus for deg og meg som en gave, som vi enten kan akseptere eller avvise. Gud vil aldri avvise oss, men det er millioner av mennesker som avviser Ham. Hadde de bare visst...

Jeg har kjøpt gave til noen av mine kjære til jul. Jeg er egentlig mer spent på hvordan disse gavene blir mottatt av de jeg vil gi dem til, enn hva jeg selv kommer til å få i gaver. Det er veldig trivelig å få, men det er enda bedre å gi noe som blir verdsatt og tatt imot. Det er for meg den største spenningen når vi deler gaver. Julen handler om mer enn dette, det handler om han som gav seg selv i gave i form av et lite barn født i en stall. Der hyrdene på marken blir omgitt av en engleskare som fyller himmelen og jubler over at nå er det skjedd!!!! Gud har gitt sin gave til alle mennesker, og alle de som tar imot denne gaven, gir har selv retten til å bli Guds barn. Fantastisk. Ha en velsignet jul!!!