Det er rart å være i Oslo. Jeg er der jo en del, (denne uka 5 ganger) og enkelte dager har jeg 5 timer fri til å gå på byen. Det er egentlig veldig trivelig, og jeg koser meg stort sett disse dagene, enten jeg tilbringer dem i Aker og Vika-området, eller på Oslo City og østsiden.I dag var jeg på Aker brygge. Jeg kjøpte meg noe å spise på Seven Eleven. "Dette så veldig godt ut, sa jeg...tusen takk..." Ikke et svar eller mine fra den unge jenta bak disken. Dette har jeg opplevd flere ganger. Høflighet besvares med taushet, et smil besvares med mistenksomhet, en kommentar blir overhørt og står ubesvart osv. Da er det nok litt annerledes i Oslo øst. Der blir du ikke oversett, men får masse oppmerksomhet... fra tiggere, rusmisbrukere som skal selge Oslo-bladet sitt, "Leger uten grenser" og "Stopp vold mot kvinner." Men den hyggelige kontakten, småpraten ved disken, alminnelig høflighet fra ekspeditører sitter veldig langt inne. Kanskje det er snøen som gjør det, kulden som gjør at mennesker kryper sammen i innesluttethet til våren kommer... Jeg har ikke det minste problemer med å forstå at besøkende fra andre verdensdeler kan oppleve oss kjølige og utilnærmelige.
Det er ikke bare snøen og kulden ute som enkelte ganger får meg til å sukke og lengte etter varmere klima. Den menneskelige kulden er faktisk verre, for der har jeg ingen garanti for at det kommer en vår... men jeg tillater meg å håpe, og kommer til å fortsette med et forsøk på den gode kommentaren, et smil, høflig hilsen og "ha en god dag." Det er så innmari lite som skal til for å varme opp bitte litt...
