Pilegrimstreff til glede og inspirasjon

Årets Pilegrimstreff på Kirketeigen var det 27. i rekka. Tidene har forandret seg siden jordet på Seljord var fylt opp av telt i alle varianter. Ferden har gått via Ål i Hallingdal, til Dagali med dertil kaldt klima, og nå altså Kirketeigen leirsted på Kvam i Gudbrandsdalen.

Dette var det 3 treffet på Kvam, og for min del et av de aller sterkeste treffene jeg har vært på. Etter hvert som syklene (og enkelte bobiler....) rullet inn, skulle det vise seg at vi også ble svært mange deltakere på treffet. Signe treffsjef hadde god kontroll på troppene sine, og det praktiske fungerte fantastisk bra. Det fikk vi til fulle være vitne til da dagen for nedrigging kom og ryddegjengen anført av avdeling Trøndelag gjorde hele treffplassen strøken etter oss på et par timer. Snakk om effektiv gjeng!!!
Pär Alfredsson, årets predikant ble et fantastisk bekjentskap. Jeg kan vanskelig tenke meg noe bedre å høre på enn en forkynner med god bibelkunnskap, teologisk dybde forenet med en kraftig salvelse av Den Hellige Ånd og masse god humor. Da er det "mat" å få! Og det fikk vi. Takk Pär for den glede og inspirasjon du formidlet.

Arvid Pettersen med team er også et sikkert stikk. En nesten ufeilbarlig varhet og sensitivitet for hva som passer til en hver tid, er gull verd. Det har Arvid og det bare fungerer. En annen som fungerer fantastisk i sin funksjon som møteleder, er Magnus Bru. Her kan vi bare lene oss tilbake i trygghet over møtet er i de beste hender, og ledes med humor og finurligheter som treffer rett i hjertet. Det, sammen med en sterk og inkluderende formidling av Guds kjærlighet var med på å gjøre treffet til det det ble.

Her er det mye å glede seg over. Selv er jeg veldig oppmuntret av møtet på Otta også. Å få stå midt i Otta sentrum, i byparken å forkynne Guds ord er for meg fantastisk å oppleve. Når vi i tillegg møter bare velvilje og åpenhet fra lokale politikere og befolkning, er det bare en glede. Dersom vi nå etter hvert også får se enda flere gi respons på evangeliet, ville det vært helt topp. Vi vet at 3 mennesker tok imot Jesus på treffet. og mange mennesker ble berørt av Gud disse dagene. På dette treffet var det mange som ikke er medlemmer i HR, og kontakten med folk i dalen var større enn det vi har opplevd tidligere. Jeg er spent på hva dette kan føre til videre. Noe av drømmen min når jeg ble president i klubben var å se en ny avdeling vokse fram i områdene rundt Mjøsa og Gudbrandsdalen. Her er det mange motorsyklister og klubber, og de trenger et levende utrykk av Jesus også i disse områdene. La oss be om at det skjer!

Israelsbesøk...

For en del år tilbake deltok jeg på en studietur til Israel. Det ble hovedsaklig Jerusalem og Betlehem. Ganske spesielt å spise lunch på Betlehemsmarkene der en gjeng gjetere satt under en åpen stjernehimmel og diskuterte gjeterting, da plutselig himmelen åpnet seg og de får åpenbaring av en engel som sier at "Nå er det skjedd, i Betlehem er verdens frelser født...." 
Jeg hadde store forventninger til denne turen, spesielt med tanke på alle de bibelhistoriske stedene vi skulle besøke. Jeg tenkte meg at det ville bli veldig sterkt å oppleve Getsemane, Oljeberget, Golgata og andre steder som jeg har en relasjon til. Vist var det sterkt å være der i Getsemanehagen, gå opp Via Dolorosa, besøke Bethestadammen og andre steder Jesus gikk for et par tusen år siden. Samtidig var alle disse stedene preget av at turisme gir penger i kassa og alle stedene hadde en eller annen greskortodoks kirke eller manifestasjon som tok bort det meste av originaliteten. Mine følelser våknet ikke skikkelig til live før vi var inne i det de tror var Jesu grav. Hva var det som var så speiselt med det? Jo, den var tom! Det var ingen ting der, ikke en knokkel en gang. Bare en brisk der de tror Jesus lå. Vi hadde Gudstjeneste i oppstandelseshagen like ved, og det er noe av det sterkeste jeg har vært med på. Graven er tom. Plutselig gikk det opp for meg betydningen av det Paulus sier i 1.Kor 15; 14 "Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud. 
Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
Min sterkeste overbevisning som kristen er at Jesus faktisk lever. Jeg kan ha, og har fellesskap med ham hver dag. Jeg kan ikke tenke meg noe mer dødfødt enn å basere sitt liv på en eller annen som er død, enten det er profet eller vismann.Graven er tom. Jesus lever. Det er herlig det....