Jeg slutter ikke å forundre meg over scooteren og mopedens anvendelse her i Vietnam. De er over alt, de brukes til alt og de skaper en enorm forurensning. Det strammer i halsen å puste her, og jeg hoster ganske mye selv om forkjølelsen jeg hadde forlengs har gitt seg. Det er påbudt med hjelm, så det er noe stort sett alle voksne bruker, men det er ikke uvanlig å se to voksne og fra en til 3 barn på samme scooter. Bortsett fra ett skjeldent unntak, har jeg enda ikke sett et barn med hjelm. De har små "barneseter" som babyer sitter i mellom bena på den som kjører.
Vi har nå hatt 3 undervisnings-dager på Bibelskolen til pastoren vi besøker, og det har vært noen fantastiske dager. De er hungrige etter Guds Ord, og sitter som tente lys fra morgenen til vi avslutter kl 5 på ettermiddagen. Det er selvsagt både pauser og lunch, men jeg synes likevel at iveren og brannen for Jesus og Guds Ord er påtakelig og veldig inspirerende for oss som underviser. De suger til seg forkynnelsen, og det er på ingen måte vanskelig å fylle tiden med nok materiale. Den Hellige Ånd er nær, og har gitt oss mer enn nok for disse dagene. Vi avslutter med forbønn, noe de ikke kan få nok av virker det som. De er så åpne og mottakelige og har en veldig nød for egen familie, (mange av dem buddhister) for landet og folket sitt.
Ellers er det flom hver ettermiddag i denne delen av byen, ikke fordi det er mye regn, men fordi elven påvirkes av tidevannet, og den er også påvirket av flommen i Thailand. Så hver ettermiddag blir vi hentet av en taxi som trosser vannmassene og frakter oss i noe som mer minner om en elv enn en vei.
I morgen reiser vi til Ha Noi i Nord-Vietnam og møter kristne ledere der. Da blir det 3 nye undervisningsdager. Dette er innmari spennende!
Og så har jeg fått to nye fantastiske venner fra North Carolina, USA; Tabor og Etan! Fantastiske gutter!
