11. apr. 2008

Home, sweet home!

Det er ingen vei tilbake. 3 uker er gått og vi er tilbake til gamlelandet. Vi reiste fra Cape Town tirsdag kveld kl 23.30 og etter en natt i fly og en heldag i Amsterdam, var vi hjemme 22.30 onsdag kveld. Det å reise fra Cape Town var ikke enkelt. Av alt vi har opplevd, er dette den vakreste byen vi har vært i. Den er rangert til verdens 5. vakreste ferieby og det tror vi den fortjener. Vi gikk rundt med hakeslepp og så den ene vakre bydelen etter den andre. Det er en by med vannvittige kontraster, fra de fantastiske eiendommene i Bantry Bay, Clifton og Camps Bay der ingen eiendommer koster under 20 000 000 R (ca.14 mill kr.) til den svarte bydelen som er preget av skur og ufattelig rot! Apartheid som politisk system er avviklet med Mandela, men som noe som er inngrodd i folket, er det milevis igjen, dessverre. Problematikken er ikke enkel, for de som bor i de svarte områdene er blitt tilbudt andre løsninger, men de ville ikke. Det er noe med det som er kjent og trygt!
"Vi blir ikke de samme etter denne turen..." Replikken kom under en kveldstur rundt omkring i sentrum. Dette besøket har gjort uutslettelige inntrykk på oss, og vi skulle så veldig gjerne ha videreført dem på en eller annen måte, men det er ikke lett. Vi har blitt veldig glad i dette landet, folket her, vennligheten og varmen som kommer fram i dem vi møter. Naturen og variasjonene, dette landet har alt, fra de uendelige flate slettene rundt Pretoria, til fjellene og mystikken rundt det mer typiske Afrika rundt Krugerparken og Hazyview. Den utrolige skjønnheten som omgir Cape Town, og det å ha sett og opplevd både "Cape Point" og "Cape of good hope." Historiske steder som Magellan og andre beseiret på 14 og 1500-tallet. Å ha vært der og sett de majestetiske bølgene som rullet inn fra Atlanterhavet der det grenser mot Det Indiske hav var ubeskrivelig. Vi har kjørt på noe av det mest heftige vi kan tenke oss av mc-veier. Å sitte i bil på veien fra Cape Town til Cape Point, var mildest talt plagsomt. Den veien slynger seg langs fjellsiden og sjøen på en måte som t.o.m. får Numedalen til å blekne.
Å få ligge uforstyrret på stranden her er ikke bare enkelt. Det kommer stadig noen å skal selge noe. "Rayban" sunglasses, "Coke, Cola light, mineralwater, lollypop iscream and chips..." ble ropt ut på kantete engelsk av selgere av forfriskninger i kjølebagger.
Vi er veldig takknemlige til både Gud og mennesker for denne turen. Å konkludere med noe som en oppsummering er vanskelig for inntrykkene er såpass mange og varierte og de trenger tid til å synke. De inkluderer både møte med mennesker, natur og det mennesker har klart å skape. Betydningen av kontakten med, og forholdet til CMA representert ved de menneskene vi var sammen med i Pretoria, kan ikke overvurderes. Vi kom veldig godt overens og ble tett knyttet sammen. Å ta avskjed med Delène og Rene, Peter og Kenau med tanke på de over 1000 milene som skulle skille oss, var tøft. Allikevel kjentes det som timingen var riktig og vi to klarte oss svært godt alene i Cape Town. Takk til deg som har fulgt oss på denne turen via denne bloggen. Vær velsignet!Utsikt fra rommet vårt i Bantry Bay!
Camps Bay luksusboliger"Cape Point""Cape of good hope"

Ingen kommentarer: