Ideal og virkelighet

Vi har vært på årets Pilegrimstreff, en flott opplevelse på alle måter. Vi ba om Guds nærvær og vi fikk det! Vi fikk også noe regn uten at det satte nevneverdig demper på treffet. Guds nærvær opplevdes både i og utenfor møtene, i forkynnelse, lovsang og tilbedelse. Jørn Strand med sin ekstremt inspirerende forkynnelse og Arvid Pettersen med team gjorde sitt til at to mennesker ble frelst og også noen helbredet! Fantastisk, ett steg nærmere det som jeg faktisk tror er det Bibelske idealet for kristen virksomhet, frelse og helbredelse. Det var stort sett det Jesus fylte tida med da han gikk omkring her for et par tusen år siden.
Bibelen tegner opp for oss mange idealer, og selv kjenner jeg ofte på at det er alt for lang avstand mellom de idealene jeg leser og den virkeligheten jeg opplever. Hva gjør det med oss/meg? For noen betyr det at man firer på idealene. Mange menigheter drives nå fra skanse til skanse i å forlate det som var opplest og vedtatt for bare noen år siden. Hva med oss som ikke går med på å kompromittere Guds ord? Hva når virkelighet og ideal virkelig står i to forskjellige ytterkanter? Hva når livet møter med motgang? Josef i det gamle testamentet opplevde å drømme to ganger om at hans brødre og foreldre skulle bøye seg for ham. Ikke lenge etter befinner han seg i en brønn, forrådt av sine brødre, deretter som slave i Egypt og deretter igjen 14 år i fengsel på grunn av en forrædersk kvinne. Hva tenkte han om idealene, det Gud hadde sagt om kornaks som bøyde seg osv, mens han satt i fengsel? Moses vokste opp som prins i Egypt, med en indre anelse om at han var utvalgt av Gud til å befri Israelsfolket fra fangenskap. Etter et par dårlig behandlede konfliktløsninger, befinner han seg som flyktning fra farao i ørkenen i 40 år! Svigerfars gjetergutt. Det var ikke mye status i det.
Josef ble hersker i Egypt. Moses ble Israels befrier med Guds kraft og hjelp, men det tok innmari lang tid! Hva når du virkelig brytes mellom det som du ser som idealer og virkeligheten bare ler av dem? Det kan være du kjenner et kall over livet som ikke er virkeliggjort. Det kan være sykdom som lammer det meste av drømmene, ekteskapsproblemer, skilsmisse, økonomi, barn som ikke skikker seg, synd du ikke blir kvitt, psykiske lidelser, hva vet jeg.
Du, midt mellom idealene og virkeligheten stilte Gud opp et kors. På Det korset hengte han opp sin egen sønn til soning for alle uoverstigelige gap. Det er en bro, Guds bro uansett avgrunn. Det er en mulighet uansett umuligheter. Det var en totalt desillusjonert disippelflokk som så Jesus ble drept på det korset, men de som stod nærmest fikk høre: "Det er fullbrakt," når alt virket så fullstendig på en annen planet enn idealet. Han skulle jo kaste ut romerne og bli konge i Jerusalem og danne "Jesusalem" med disiplene i parlamentet!40 dager senere står Peter og de andre fram og roper ut for hele Jerusalem: Apg 4, 12 Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved." enn Jesus Kristus. "Han dere drepte og hengte på et kors er ikke død men han lever og han er mektig til både å frelse og helbrede." Han er Guds svar på gapet mellom ideal og virkelighet uansett årsak. Bare prøv! Be til han og du skal se. Gud velsigne deg!

Har du lyst til å se flere bilder fra Pilegrimstreffet? Se innom: http://picasaweb.google.com/rune.enstad/Pilgrimstreff2008