Route 66

I natt ligger over 20 Holy Riders-medlemmer på hotell ved Gardemoen, smånervøse, i påvente av flyet som skal ta dem over dammen til Chicago, USA i morgen grytidlig. Foran dem ligger nesten 4000 km på ryggen av ekte Harley Davidsons gjennom utrolig variert landskap, fra det flateste man kan tenke seg, til det majestetiske Rocky Mountains.Egentlig litt sterkt å tenke på at en så stor gjeng fra klubben vår har slått seg sammen på denne reisen. Det er duket for vanvittig godt fellesskap, etablering og utdyping av vennskap som vil vare livet ut og opplevelser som ikke lar seg slokke med tiden. Og ikke minst; mange Holy Riders ryggmerker gjennom 3 tidssoner i USA.Det er ikke fritt for at det kjennes litt i magen lysten til å kunne være med, men for vår del er årets langtur og ferie unnagjort med Sør-Afrika i vår.GOD TUR og Guds velsignelse hver dag, alle timer i døgnet. Vi ber om Guds beskyttelse både på materiell og personell, en minnerik, skadefri tur!

Visions and results

Today I read an interview with pastor Matthew Barnett from Dream Centre church in Los Angeles. The motto of this church goes like this: “Identify a need and fill it. Identify a wound and heal it”.

When Matthew Barnett came to this church as a 20 years young man, the church counted 39 members. Today 35 000 people are involved in church activities each week.

With a motto like this Dream Centre church has an unlimited potential. And to you Christians of the world I urge, wake up and cross the street! What is possible in Los Angeles is possible all over the world! Do you believe that?

"Råkjørte i 146 km/t..."

Det med fart og fartsgrenser er vel noe alle har en mening om. For en tid tilbake hadde jeg en anonym leser på bloggen som var veldig opptatt av fart og fartsgrenser. Den gangen avviste jeg ham med at jeg ville ikke at denne bloggen skulle handle om slike ting. Så, da burde jeg kanskje ikke bringe det på banen. Men, nå er det en gang slik at vi som kjører på to hjul halve året, og jeg for min del som har arbeidsplassen min på asfalten, får det med hastighet og grenser for det som et veldig aktuelt tema daglig.
For noen dager siden leste jeg på nettet om en som hadde "råkjørt" på motorsykkel i 146 km/t. Veistrekningen "råkjøringen" hadde skjedd på var 100-sona mellom Drammen og Tønsberg, 4-felts motorvei i moderne standard. Hva er det som avgjør om kjøringen er råkjøring eller ikke. Er det veistandarden, trafikktettheten eller fartsgrensen på stedet? Det må vel være det siste. Det er avstanden mellom faktisk hastighet og fartsgrensen på stedet som avgjør om en hastighet kvalifiserer til å kalles "råkjøring" eller ikke.
I går var jeg på en tur i de indre skogene i Vestfold, ved Farris og Lysebo i Kvelde. Der kom jeg inn på en smal grusvei. Fartsgrensa på stedet var satt til 50 forbi noen hus ved veien. Etterpå forsvant veien inn i skogen med påfølgende "50-oppheva-skilt". Jeg kjørte i 30(!) og syntes det ut fra veistandarden var fort nok. Smal svingete grusvei, med merkbare spor etter siste tidens regnvær på Øst-landet. Det var tillatt hastighet 80! Nå er det en overordnet regel som heter å "avpasse farten etter forholdene." Da må det være lov å spørre; Er alltid fartsgrensene avpasset etter forholdene?

Vi var på EMC i Nederland i begynnelsen av august. Da fikk vi noen frydefulle timer på tyske motorveier. Vi lå jamt mellom 130 og 150 km/t. I bil...) Veistandarden var ikke bedre, kanskje dårligere enn våre nyeste motorveier med 100-sone. I Tyskland var vi ikke "råkjørere." I Norge ville vi vært det med fare for mega-bot, og soning på et av landets fengsler. Underlig logikk.... Hvorfor er 146 km/t så mye fortere i Norge enn i Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige osv...?

Det har vært mange tragiske ulykker i Norge denne sommeren. Det finnes ikke noe mer trist å lese om, enn enda en som er omkommet på mc eller i bil. Mange av disse ulykkene skyldes sikkert både for høy fart og uvettig kjøring.
Jeg tillater meg å spørre om vi i Norge i hele tatt lærer å kjøre? Jeg observerer daglig mennesker som ser ut som de har fokuset på alt annet enn å kjøre bil, selv om det er akkurat det de gjør. Det skrives tekstmeldinger, man vingler, utrolig mange ligger 5-15 km/t under oppgitt fartsgrense, og bremser ytterligere ned ved synet av en fartsboks... Er hastigheten satt så lavt og bøtenivået satt så høyt at mange ikke våger å gi gass, og derfor heller egentlig aldri lærer å kjøre i høyere hastigheter? Er farten i Norge satt så lavt at man faktisk ikke trenger å konsentrere seg? For meg ser det ofte slik ut.
Man sitter og sløver i uendelige 70-soner, avløst av enkelte 60 soner, og lærer seg faktisk ikke å håndtere kjøretøyet i større hastigheter.

Noen japanske småbilmerker, gjerne av fargen sølv metallic, er overrepresentert i det å ligge fremst i en relativt saktegående kø. Hårfargen på sjåføren er ofte den samme... Er det noen i slike biler som kanskje med rette burde vært fratatt retten til å føre motorisert kjøretøy i trafikken? Er det ikke snart på tide også i Norge å tenke trafikksikkerhet i en videre sammenheng enn bare redusering av fart? Tanken har i hvert fall slått meg, og jeg regner med at det er greit å spørre....

Nødblink|

Nødblink? Hva er det?








Jo, det er noe Audi' eiere bruker når de skal parkere ulovlig...

Er Gud pålitelig?

JA, vil nok de aller fleste si. Det er en sammenheng mellom påliteligheten til en person og det personen sier. Eller sagt på en annen måte. Troverdigheten i det som blir sagt avhenger mye av hvem som sier det. Hvis noen lover deg eller meg noe, så er det veldig avgjørende hvem det er som lover, om vi vil tro på det eller ikke. Hvis en som har et dårlig rykte på seg lover meg noe, da vil jeg nok ta imot det løftet med en viss skepsis.

Er Gud pålitelig? Kan vi stole på det han sier? Abraham gjorde det da han på Guds ord forlot landet og folket sitt, og ga seg i vei til et land han ikke visste om. Gud holdt ord. Han trodde også når Gud sa at han skulle få en sønn, og slekten hans skulle bli som havets sand, selv om det fysisk sett var umulig. Både han og kona nærmet seg 100 år! Abraham trodde Gud, og ble av det regnet som rettferdig, sier Bibelen. Moses trodde Gud på hans ord da han godt opp i årene (80) gikk tilbake det landet han 40 år tidligere hadde flyktet fra, Egypt, med ordre om å hjelpe Israel tilbake til frihet. David trodde Gud for seier, da han la steinen i slyngen og kastet den i skallen på den 3 meter høye filisterkjempen Goliat.
Guds ord er mektig fordi Gud er mektig. Ordene er ikke mektigere enn personen er.

Gud skapte verden og universet med sitt Ord. Det vi ser rundt oss er blitt til kun av ord fra Guds munn. Han talte og det stod der...
De som opp gjennom historien har satt sin lit til Guds ord, er mennesker som gjennom ordet og erfaringen har lært Gud å kjenne, og lært at han er pålitelig. Det han taler, det skjer.
Jeg tror på ordet om Guds kjærlighet, fordi jeg tror han er kjærlighet han som har sagt det. Jeg tror på tilgivelse for synd fordi han har sagt at han tilgir. Jeg tror på helbredelse fra sykdom, fordi Gud sier han vil helbrede. Guds Ord er evig, det kan ikke rokkes. ”Jord og himmel skal forgå, men mine ord skal aldri i evighet forgå,” sier Jesus.

Guds kjærlighet er kraften bak ALT Guds ord. Alt det vi leser i Bibelen er motivert ut fra at Gud elsker oss, og vil oss bare det beste. Guds Ord er liv! Guds Ord er fundert på hans kjærlighet også når det finnes ting der vi ikke liker. Noen av blogginnleggene og kommentarene har gjenspeilt dette. Guds ord er basert på den samme kjærligheten til meg, som min mors ord var det, da jeg som liten skulle lære meg å sykle, og fikk streng beskjed om å sykle på HØYRE side. Hun forbød meg å kjøre på venstre side, ikke fordi hun ville meg vondt, men fordi hun elsket meg. På grunn av kjærlighet ga hun regler.

Gud elsker oss også så høyt at han gir oss regler for det som er viktig for oss i livet. Han har f.eks satt ekteskapet mellom mann og kvinne som det beste vern for både samfunn, foreldre og og ikke minst barna. Gud sier noe om disse tingene i sitt Ord, og hans ord er pålitelige! Han sier også noe om når disse tingene blir neglisjert, og følgene av det.
Det er helt frivillig om man vil ha Guds Ord som autoritet over livet eller ikke. Ingen kan påtvinges å leve etter Guds Ord. Men, mennesker over hele kloden har til alle tider satset livene sine på det, og mange har måttet unngjelde med livet fordi de ikke ville fornekte det som står i Bibelen. I dag sitter tusenvis av mennesker i forskjellige fengsler over hele verden, fordi de ikke vil fornekte Guds Ord! Mye av det som skjer i vårt land i dag, er en hån mot disse menneskene.

Bibelen, "Den Hellige Skrift," "Guds Ord," "Bøkenes Bok..." Den har mange navn som forteller noe om det evige, uforanderlige ved denne vidunderlige boken og dens forfatter.
I 1814 satt noen djerve menn på Eidsvoll og skulle forme Norges Grunnlov. De hadde Bibelen med seg, og de hadde lest den! De ville bygge et land på et evig fundament utover deres egne tanker og forgodtbefinnende. På bare noen få år nå har vi rokket med mye av det fundamentet. Får bare håpe vi ikke våkner en blåmandag og finner at ut toget er gått...
Heb 4,12 Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger gjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben og dømmer hjertets tanker og planer.
(Anbefaler også å lese innleggene "Dilemma," "Hurra for ekteskapet," og "Humanisme.")

Akkurat Nå går et menneske inn i evigheten!

Mens du leser dette går et stort antall mennesker inn i evigheten. Hvis du legger sammen antallet mennesker som har levd på jorda gjennom alle tider, er tallet på verdens befolkning akkurat nå likevel mye høyere enn alle våre forfedre sammenlagt.

Snart runder vi sju milliarder mennesker. Bak dette svimlende tallet finnes hjerter som roper etter Jesus, men som likevel ikke vet at de er kjøpt fri fra synden og fortapelsen med hans blod. Hvis høsten var stor for 2000 år siden, så er den i alle fall stor nå! Vi er riktignok minst 600 millioner pinsekarismatiske kristne på kloden, men arbeiderne er likevel få!

Hvert år blir omtrent 132 millioner mennesker født, og 55 millioner dør. Hvis det tar deg to timer å lese igjennom ei avis, så har mer enn 13 000 mennesker dødd mens du har holdt på med dette.

Mer enn 105 mennesker dør hvert minutt, og nå, nå, nå, nå, nå går et menneske inn i evigheten.

Jesus spør: Hvem kan jeg sende, hvem vil gå for meg? Hvem vil være mine hender og mine føtter? Coca Cola er et navn som er kjent over hele verden, selv i de mest primitive stammene i regnskogen i Brasil og i fjellbygdene i Himalaya. Bare de hører ordet, blir de tørste. Hører de navnet Jesus, spør de hvem eller hva er det? Hadde de bare visst, ville de virkelig blitt tørste.

Nå har over 90 nye mennesker gått inn i evigheten, og bare noen av dem visste hvor de skulle.

Nå, nå, nå...

Vi i Holy Riders mc kjenner Jesus. Spør oss. Vi gleder oss til å vise deg veien!

Største internasjonale klubb!

Endelig. Jeg har slitt for å komme inn på bloggen. Av en eller annen grunn ble jeg nektet tilgang. Nå er det åpning, så da må jeg skrive noen ord om EMC. For de ikke innvidde betyr det altså European Motorcyclists for Christ. Ingen dum tittel for en årslig happening som samler mennesker praktisk talt fra hele verden til et mc-treff der troen på Jesus Kristus står i sentrum og der lovsangen, forkynnelsen av Guds ord og fellesskapet står i sentrum. Også i år var dette en positiv opplevelse lagt til Nederland, nermere bestemt ved en liten by kalt Sevenum. Totalt 16 nasjoner var representert og 19 mc-presidenter. CMA Nederland stod for arrangementet og Rene Changouin fra CMA Sør-Afrika og John Ogden CMA USA stod for forkynnelsen av Guds Ord. Innspirende, og mennesker fikk fornyende møter med den levende og oppstandne Jesus Kristus.
Holy Riders var representert fra både Norge, Sverige og Tyskland og til sammen utgjorde vi altså den største internasjonale klubben på treffet. Vi var sikker 60-70 medlemmer fra HR på treffet og over 30 fra Norge uten at jeg kan påberope meg å ha fintellet. Veldig moro og noe overaskende at så mange dukka opp.