"Råkjørte i 146 km/t..."

Det med fart og fartsgrenser er vel noe alle har en mening om. For en tid tilbake hadde jeg en anonym leser på bloggen som var veldig opptatt av fart og fartsgrenser. Den gangen avviste jeg ham med at jeg ville ikke at denne bloggen skulle handle om slike ting. Så, da burde jeg kanskje ikke bringe det på banen. Men, nå er det en gang slik at vi som kjører på to hjul halve året, og jeg for min del som har arbeidsplassen min på asfalten, får det med hastighet og grenser for det som et veldig aktuelt tema daglig.
For noen dager siden leste jeg på nettet om en som hadde "råkjørt" på motorsykkel i 146 km/t. Veistrekningen "råkjøringen" hadde skjedd på var 100-sona mellom Drammen og Tønsberg, 4-felts motorvei i moderne standard. Hva er det som avgjør om kjøringen er råkjøring eller ikke. Er det veistandarden, trafikktettheten eller fartsgrensen på stedet? Det må vel være det siste. Det er avstanden mellom faktisk hastighet og fartsgrensen på stedet som avgjør om en hastighet kvalifiserer til å kalles "råkjøring" eller ikke.
I går var jeg på en tur i de indre skogene i Vestfold, ved Farris og Lysebo i Kvelde. Der kom jeg inn på en smal grusvei. Fartsgrensa på stedet var satt til 50 forbi noen hus ved veien. Etterpå forsvant veien inn i skogen med påfølgende "50-oppheva-skilt". Jeg kjørte i 30(!) og syntes det ut fra veistandarden var fort nok. Smal svingete grusvei, med merkbare spor etter siste tidens regnvær på Øst-landet. Det var tillatt hastighet 80! Nå er det en overordnet regel som heter å "avpasse farten etter forholdene." Da må det være lov å spørre; Er alltid fartsgrensene avpasset etter forholdene?

Vi var på EMC i Nederland i begynnelsen av august. Da fikk vi noen frydefulle timer på tyske motorveier. Vi lå jamt mellom 130 og 150 km/t. I bil...) Veistandarden var ikke bedre, kanskje dårligere enn våre nyeste motorveier med 100-sone. I Tyskland var vi ikke "råkjørere." I Norge ville vi vært det med fare for mega-bot, og soning på et av landets fengsler. Underlig logikk.... Hvorfor er 146 km/t så mye fortere i Norge enn i Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige osv...?

Det har vært mange tragiske ulykker i Norge denne sommeren. Det finnes ikke noe mer trist å lese om, enn enda en som er omkommet på mc eller i bil. Mange av disse ulykkene skyldes sikkert både for høy fart og uvettig kjøring.
Jeg tillater meg å spørre om vi i Norge i hele tatt lærer å kjøre? Jeg observerer daglig mennesker som ser ut som de har fokuset på alt annet enn å kjøre bil, selv om det er akkurat det de gjør. Det skrives tekstmeldinger, man vingler, utrolig mange ligger 5-15 km/t under oppgitt fartsgrense, og bremser ytterligere ned ved synet av en fartsboks... Er hastigheten satt så lavt og bøtenivået satt så høyt at mange ikke våger å gi gass, og derfor heller egentlig aldri lærer å kjøre i høyere hastigheter? Er farten i Norge satt så lavt at man faktisk ikke trenger å konsentrere seg? For meg ser det ofte slik ut.
Man sitter og sløver i uendelige 70-soner, avløst av enkelte 60 soner, og lærer seg faktisk ikke å håndtere kjøretøyet i større hastigheter.

Noen japanske småbilmerker, gjerne av fargen sølv metallic, er overrepresentert i det å ligge fremst i en relativt saktegående kø. Hårfargen på sjåføren er ofte den samme... Er det noen i slike biler som kanskje med rette burde vært fratatt retten til å føre motorisert kjøretøy i trafikken? Er det ikke snart på tide også i Norge å tenke trafikksikkerhet i en videre sammenheng enn bare redusering av fart? Tanken har i hvert fall slått meg, og jeg regner med at det er greit å spørre....