Torsdagsklubben og Otto Jespersen.

Jeg bestrider ikke at Otto Jespersen er en usedvanlig dyktig humorist. De figurene han karikerer, bl.a. trønderbonden Duggurd, Birger, Nazi-Per eller sykebilsjåfør Frank, er sketsjer som i hvertfall får meg til å le godt.
Det jeg ikke skjønner, er de avsluttende monologene på torsdagsklubben, der en eller flere får unngjelde på en såkalt satirisk måte, der hva som helst av ord og nedsettende vendinger kan brukes. Jeg tar meg selv i det, (hvis jeg holder ut hele sekvensen) at jeg blir sittende med en litt skjev grimase etterpå og lure på; sa han virkelig det? Hva gjør disse ordene? Er det likegyldig hvilke ord vi lirer ut av oss? Når han sier med ettertrykk; "Jeg HATER Ari Behn," har disse ordene noen effekt, eller er de harmløse fordi det er satire/"humor?" Eller når han her for litt siden tok ut all verdens ukvemsord mot våre venner i Sverige. Den kvelden famlet jeg like febrilsk etter fjernstyringen, som når det kommer reklamer for 1881 eller IKA. Det var vondt å høre på. Bibelen sier at tungen er som et ror som kan styre store skip. Den setter retning. Med den både forbanner vi og velsigner. Det er ikke likegyldig hvilke ord som kommer over leppene våre. Tungen kan lignes med en liten ild som starter store skogbranner. Jak.3.1ff. Ordene er kreative. De ordene som kom ut av Guds munn skapte det vi ser rundt oss. Våre ord er også skapende. De gjør noe både med oss og våre omgivelser. De skaper velsignelse eller forbannelse. Hvilken himmelvid forskjell det er når vi opplever en krise, om vi sier; "Dette kommer aldri til å gå," eller; "Dette kommer vi gjennom. Gud har kontrollen..." Hvem går seirende ut av det tror du?Våre ord er kreative. De skaper noe. Har du opplevd å bli hengt ut av en lærer i klassen på barneskolen? Hvis du har, garanterer jeg at du husker det. Slike situasjoner henger ved oss, og kan faktisk sette retning for resten av livet. Et barn som får høre ”din idiot” gjentatte ganger som liten, vil få et svært dårlig bilde av seg selv som voksen. Og motsatt; Dersom du fikk høre: ”Det klarte du bra, gutten min/jenta mi…” ”Du er betydningsfull.” ”Jeg er så glad i deg… osv.” Hva tror du disse ordene skaper? Vi kan velge om våre ord skal bekjenne det gode, det som samsvarer med det Gud sier om oss og våre medmennesker, eller det onde, det som samsvarer med det fienden (Djevelen) sier. Begge deler vil ha virkning, enten til velsignelse eller forbannelse. Det vi sår, skal vi høste sies det. Høsten vil vise om det som er sådd er godt eller vondt. Det hjertet er fyllt av flyten munnen over med, enten til velsignelse eller forbannelse. Hva velger du?