Holy Riders i Ukraina

Vi har vært i Ukraina, nærmere bestemt Donetsk i sør-øst, den mest Russisk-dominerte og forurensede delen av landet. Bakgrunnen for turen er et flere år langt bekjentskap med Genady Padon, og at flere av de kristne bikerne der borte ønsker å starte en kristen mc-klubb. Genady er ungdomspastor i en stor karismatisk menighet der borte, og han har kontakter med mange deler av den russisktalende verden. Det som er interessant for oss, er at de ønsker å slutte seg til Holy Riders og på den måten bli HR Ukraina. Utvilsomt en spennende tanke og vi ønsker å gå der Gud leder oss. 

Vi, det vil si Sigrun, Vidar og Doreen Johnsen, Viktor og Marina fra avd Germany og jeg, dro sist fredag til Donetsk via Wien. Der ble vi tatt imot av en herlig gjeng, klare til å starte HR avdeling. Det er ikke bare å starte, en god del ting skal avklareres på forhånd, og allerede her støtte vi på noen "mentalitetshindringer" som måtte ryddes av veien.

Vidar måtte kjempe en aldri så liten kamp for å få gjennomslag for at vi trengte noen timer på å avklare hvordan en avdeling startes, nasjonale og internasjonale statutter og hvordan styre og stell er bygd opp. Skal man bygge noe, så må man ta den tiden det trenger å bygge et fundament. Med fantastisk hjelp fra Viktor, vår eminente russisk-tysk-tolk, og Vidar som oversatte til Norsk der det var nødvendig, kom vi i havn med de aller fleste tingene som var nødvendig å drøfte.

Vi ble lagt merke til! Det ryktes svært fort at det var besøkende bikere fra Norge i byen og vi fikk vesentlig mer oppmerksomhet enn vi hadde ventet. Ikke minst ble det lagt veldig merke til at vi hadde med oss jenter som likeverdige bikere med vester og merker. Det er for dem uhørt. Bikere = kriminelle og jenter er i disse miljøende vedheng som babes. 

Derfor var det en total kræsj for deres virkelighetsoppfatning å se Sigrun og Doreen med mc-vester, og for oss en kolossal bekreftelse på viktigheten av at de var med! Vi var på mc-fest med mange hundre bikere til stede, lettkledd underholdning og svært høy partyfaktor. Stedet hette "Chicago" og var kombinert bar og klubbhus for klubben med samme navn. Det ble lagt veldig merke til at vi var der, og presidenten kom og hilste på oss og uttrykte at han var beæret over vårt nærvær. Ellers deltok vi på en pressekonferanse med opptak som skulle gjøres tilgjengelig i 70 (!) land. Der også ble det svært interessant at vi hadde jenter som bikere med oss. De måtte svare på mange spørsmål der de fikk mulighet til å kverke noen fordommer. På søndag var det møte med mange hundre ungdommer der jeg fikk dele noe fra Guds ord og litt om klubben. En lydhør og herlig ungdomsgjeng, frisk lovsang og særdeles dyktige musikere.

Donetsk er en by som gjør at jeg heretter vil tenke meg litt om før jeg klager på Norge. Velferdsorninger og sosiale systemer som ikke fungerer, en by der forurensningen synes både på natur, mennesker og gater, korrupsjon som er så gjennomsyret at du kommer ingen vei dersom du ikke innretter deg etter forholdene. Slam og støv fra kullindustri, malm fra gruvene og forurensning i lyfta gjør at alt er skittent. Søppel blir noen steder samlet på fortauene og kjørt vekk med en dumper en gang i blant. Menneskene vi møter er vennlige, åpne og full av Guds kjærlighet. Det er det som gjør denne turen så spesiell, menneskene vi møter. De lever i en helt annen fra dag til dag-avhengighet av Gud enn det vi trenger å gjøre, og hver dag har sine utfordringer. Hva som skjer med Holy Riders og Ukraina er for tidlig å si, men at vi har fått venner for livet og uforglemmelige minner, er det ingen tvil om. Gud er god både der og her!

God service!

Definisjon på god service er "det lille ekstra." Når man går i en butikk forventer man å bli ekspedert innen rimelig tid, få tak i varen, betale og gå ut igjen. Jeg opplevde det lille ekstra her om dagen. Stedet er Mekonomen i Sandefjord, en relativt ny butikk med trivelig betjening. Jeg skulle ha olje, bremseklosser og oljefilter til en høstservice på bilene. De fant fram til riktig olje, filter og det som skulle til samt noen gode råd på veien. Jeg dro glad og lykkelig hjem og satte i gang. Nå er det "innsatsfilter" på bilen min. Det betyr at filteret sitter under et lokk med en 36 mm mutter på toppen. 

Slikt verktøy hadde jeg ikke, og lokket satt godt, derfor tenkte jeg jeg får dra opp på Mekonomen og kjøpe det verktøyet som skal til. Vel der oppe får jeg høre at det er ikke noe problem, men "jeg kan godt hjelpe deg, hvis du vil..." Det regnet, men han fant fram noe lastebilverktøy og vi gikk ut. Han løstnet lokket så lett som bare det. Jeg takket og skulle til å sette meg inn og dra hjem. "Har du filteret her?" spurte han. "Ja," sa jeg. "Jeg kan godt skifte det for deg. Vi tar bilen under tak slik at vi slipper å stå ute," og så åpnet han porten til vareleveringen og tok bilen inn i varmen på flislagt gulv. Deretter skiftet han filteret, lukket panseret og ønsket meg god tur til Bergen til helgen! DET kaller jeg service, det lille ekstra... Jeg drar heller tilbake dit og betaler noen hundrelapper mer der, enn på et sted som er noe billigere, men ikke viser service i det hele tatt. (Uten å nevne navn, men det finnes også i samme strøket i Sandefjord og begynner med "Bil....")

Ubetinget

Ubetinget, unconditional... Det er vanskelige ord. Jeg levde ganske mange år før disse ordene en gang var i mitt vokabular. Første gangen  dette ordet dukket opp, var da jeg som nybakt pappa kom over ei lita perle av ei bok som heter: "Elsker du meg..." Det var ei bok om barneoppdragelse. Senere kom det en oppfølger som heter "Elsker du meg ennå..." Det var ei bok om foreldres forhold til sin tenåring.

Ubetinget. Det betyr at det ikke stilles betingelser til kjærligheten. Den som elsker. elsker uavhengig av kjønn, utseende, rase, hudfarge, osv. Det som blir enda sterkere er at denne kjærligheten er upåvirket av oppførsel, gjerninger og handlinger, reaksjoner, svakheter, feil og mangler. Det naturlige for et hvert menneske er å sette kjærligheten nettopp i forbindelse med slike ting, med det som resultat at mange mennesker går rundt og ikke føler seg elsket. Svært mange barn vokser opp under forhold som setter kjærligheten i forbindelse med fortjeneste. "Hvis du gjør sånn, er ikke mamma glad i deg..." 

Boken som jeg nevnte tok opp hvilken kunst det egentlig er å få barnet til å kjenne seg elsket selv når det settes grenser og det kanskje må tas strengt for å skjønne alvoret. 

Den som modellerer dette sterkest er Jesus da han, mens naglene dundres gjennom håndleddene hans, ber for dem som dreper ham: "Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør..." Hvordan kan man be for sine bødler? Det er en kjærlighet som ikke er knyttet til handlinger, oppførsel eller holdninger på det mest ekstreme. "For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin sønn," for alle mennesker og alle slags mennesker.

Det finnes også mange lysende eksempler på mennesker fra vår tid, som har modellert en slik kjærlighet. Moder Theresa spurte ikke om stand og stilling da hun plukket opp fattige og hjemløse i Calcuttas bakgårder, og halve Norge satt og gråt da Harald Tusberg i sin tid presenterte Annie Skau Berntsens liv og virke gjennom et helt liv som misjonær i Kina. Hun har virket til å forandre livet til tusenvis av mennesker.

Det er mye som presenteres som kjærlighet i vår tid som ikke er det, men ren egoisme. Jeg elsker ham/henne fordi...osv. Ubetinget. Uten betingelser. "Jeg elsker deg uansett hva du måtte finne på, hvilke valg du tar, eller hvordan livet ditt vil arte seg..." Et barn som blir oppdratt under slike forhold blir gjerne veldig rustet til å møte livet.