Holy Riders i Ukraina

Vi har vært i Ukraina, nærmere bestemt Donetsk i sør-øst, den mest Russisk-dominerte og forurensede delen av landet. Bakgrunnen for turen er et flere år langt bekjentskap med Genady Padon, og at flere av de kristne bikerne der borte ønsker å starte en kristen mc-klubb. Genady er ungdomspastor i en stor karismatisk menighet der borte, og han har kontakter med mange deler av den russisktalende verden. Det som er interessant for oss, er at de ønsker å slutte seg til Holy Riders og på den måten bli HR Ukraina. Utvilsomt en spennende tanke og vi ønsker å gå der Gud leder oss. 

Vi, det vil si Sigrun, Vidar og Doreen Johnsen, Viktor og Marina fra avd Germany og jeg, dro sist fredag til Donetsk via Wien. Der ble vi tatt imot av en herlig gjeng, klare til å starte HR avdeling. Det er ikke bare å starte, en god del ting skal avklareres på forhånd, og allerede her støtte vi på noen "mentalitetshindringer" som måtte ryddes av veien.

Vidar måtte kjempe en aldri så liten kamp for å få gjennomslag for at vi trengte noen timer på å avklare hvordan en avdeling startes, nasjonale og internasjonale statutter og hvordan styre og stell er bygd opp. Skal man bygge noe, så må man ta den tiden det trenger å bygge et fundament. Med fantastisk hjelp fra Viktor, vår eminente russisk-tysk-tolk, og Vidar som oversatte til Norsk der det var nødvendig, kom vi i havn med de aller fleste tingene som var nødvendig å drøfte.

Vi ble lagt merke til! Det ryktes svært fort at det var besøkende bikere fra Norge i byen og vi fikk vesentlig mer oppmerksomhet enn vi hadde ventet. Ikke minst ble det lagt veldig merke til at vi hadde med oss jenter som likeverdige bikere med vester og merker. Det er for dem uhørt. Bikere = kriminelle og jenter er i disse miljøende vedheng som babes. 

Derfor var det en total kræsj for deres virkelighetsoppfatning å se Sigrun og Doreen med mc-vester, og for oss en kolossal bekreftelse på viktigheten av at de var med! Vi var på mc-fest med mange hundre bikere til stede, lettkledd underholdning og svært høy partyfaktor. Stedet hette "Chicago" og var kombinert bar og klubbhus for klubben med samme navn. Det ble lagt veldig merke til at vi var der, og presidenten kom og hilste på oss og uttrykte at han var beæret over vårt nærvær. Ellers deltok vi på en pressekonferanse med opptak som skulle gjøres tilgjengelig i 70 (!) land. Der også ble det svært interessant at vi hadde jenter som bikere med oss. De måtte svare på mange spørsmål der de fikk mulighet til å kverke noen fordommer. På søndag var det møte med mange hundre ungdommer der jeg fikk dele noe fra Guds ord og litt om klubben. En lydhør og herlig ungdomsgjeng, frisk lovsang og særdeles dyktige musikere.

Donetsk er en by som gjør at jeg heretter vil tenke meg litt om før jeg klager på Norge. Velferdsorninger og sosiale systemer som ikke fungerer, en by der forurensningen synes både på natur, mennesker og gater, korrupsjon som er så gjennomsyret at du kommer ingen vei dersom du ikke innretter deg etter forholdene. Slam og støv fra kullindustri, malm fra gruvene og forurensning i lyfta gjør at alt er skittent. Søppel blir noen steder samlet på fortauene og kjørt vekk med en dumper en gang i blant. Menneskene vi møter er vennlige, åpne og full av Guds kjærlighet. Det er det som gjør denne turen så spesiell, menneskene vi møter. De lever i en helt annen fra dag til dag-avhengighet av Gud enn det vi trenger å gjøre, og hver dag har sine utfordringer. Hva som skjer med Holy Riders og Ukraina er for tidlig å si, men at vi har fått venner for livet og uforglemmelige minner, er det ingen tvil om. Gud er god både der og her!