Akseptert eller avvist...

Joh 1.12-13 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.

For noen år tilbake deltok jeg på et par sjelesorgkurs. Ett av seminarene jeg husker spesielt godt hadde som tema: “Akseptert eller avvist.” Det er et fundamentalt spørsmål alle mennesker stiller til sine omgivelser, og spesielt til de som står nærmest, familie og venner. Vi gikk gjennom enkelte øvelser på dette seminaret som fikk fram i oss erfaringer i livet som gikk på dette temaet. For noen ble disse øvelsene så pass tøffe, at de praktisk talt knakk sammen i gråt. 
 

Helt fra vi blir født er dette en fundamental spørsmålstilling for oss. Et nyfødt barn som ikke er ønsket, vil tidlig pådra seg psykiske skader. Når barnet begynner i barnehage er dette det store spørsmålet for både barn og foreldre; vil barnet finne seg til rette? Vil det bli akseptert av de andre, eller avvist? Det samme skjer ved skolestart. Første skoledag på en ny skole er for de fleste en temmelig stor påkjenning. Vil jeg bli akseptert av de andre, eller avvist? Mobbing er en av de alvorligste og styggeste formene for avvisning. Slik kan vi fortsette... 
 

Den dagen kommer for de fleste av oss at vi skal gjøre framstøt mot en evt framtidig ektefelle... Der er spenningen ulidelig stor. Tenk om han/hun svarer nei... tenk om den kjærligheten jeg føler og vil uttrykke ikke blir gjengjeldt... For ikke å snakke om kjærlighetssorg. Ingen som har opplevd det ønsker å oppleve det en gang til. Noen orker ikke denne smerten og tar sitt eget liv...

De fleste av verdens religioner er bygd rundt denne problemstillingen, blir jeg akseptert eller avvist av Gud. Fortjener jeg å bli godtatt, eller ikke? Hva skal jeg evt gjøre for å fortjene det? «Jeg er ikke bra nok, jeg er ikke som de, så derfor er ikke jeg akseptert...osv» Eller motsatt; «Jeg er vel ikke verre enn andre... Jeg gjør jo så godt jeg kan, så Gud får vel akseptere meg like såvel som andre...?» Eller?

Her igjen snur Jesus alt på hodet i forhold til det som er vanlig tenkemåte. Han er som gift mot all religiøs tenkning. Han sier ikke; Alle de som Han tar imot får bli Guds barn, men alle de som tar imot Ham! Han er den som setter seg selv i posisjon til å bli avvist. Selv avviser han ingen! Han er den som på Guds initiativ åpnet veien til Gud ved å komme inn i denne verden, dele menneskers levekår og prøvelser, for til slutt å ta på seg straffen for alle menneskers synder. Jesus har ryddet bort ALLE hindringer for deg og meg for å bli akseptert av Gud. Han stiller seg fram for deg og meg og sier; Alle som aksepterer, tar imot meg, gir jeg retten til å bli Guds barn. Det kan ikke fortjenes, ikke jobbes fram som et resultat av egne anstrengelser eller øvelser. Det gis ikke som premie for lang og tro tjeneste. Det gis som et tilbud, en gave... Blir den tatt imot eller avvist. Gud fremstiller sin sønn Jesus Kristus for deg og meg som en gave, som vi enten kan akseptere eller avvise. Gud vil aldri avvise oss, men det er millioner av mennesker som avviser Ham. Hadde de bare visst...

Jeg har kjøpt gave til noen av mine kjære til jul. Jeg er egentlig mer spent på hvordan disse gavene blir mottatt av de jeg vil gi dem til, enn hva jeg selv kommer til å få i gaver. Det er veldig trivelig å få, men det er enda bedre å gi noe som blir verdsatt og tatt imot. Det er for meg den største spenningen når vi deler gaver. Julen handler om mer enn dette, det handler om han som gav seg selv i gave i form av et lite barn født i en stall. Der hyrdene på marken blir omgitt av en engleskare som fyller himmelen og jubler over at nå er det skjedd!!!! Gud har gitt sin gave til alle mennesker, og alle de som tar imot denne gaven, gir har selv retten til å bli Guds barn. Fantastisk. Ha en velsignet jul!!!

Holy Riders, mål og visjon.

Hvilke mål og visjoner har Holy Riders MC? Svaret avhenger vel noe av hvilken avdeling du spør. Noe av det fine med HR er at det er et stort mangfold av avdelinger og virksomheter, preget av de interesser og gaver som preger avdelingen. Det betyr at noen vektlegger å besøke andre klubber, noen reiser mye på treff, andre er engasjert i HR Racing, noen arrangerer sitt eget treff, pizzafester og andre arrangement. Alt dette er arbeidsmetoder som egentlig sorterer under samme visjon og mål. Det er svært viktig for en organisasjon å ha et klart definert mål, og vite hva som er visjonen som alt det vi driver med sikter mot. Hvis vi ikke har det, kan nesten hvem som helst komme til oss med gode ideer og nye visjoner som gjør at vi drives fra ene visjonen til den andre, og særlig hvis vedkommende presenter visjonen som noe som er gitt av Gud.
Holy Riders startet med tre unge menn som kom sammen med en visjon om å danne en klubb, en mc-klubb som skulle bringe Jesus til et miljø av mennesker som ikke sorterer under de som vanligvis oppsøker bedehus eller kirke. Dette skulle foregå ved å være i miljøet, vinne venner og bygge relasjoner til andre mc.folk og mennesker med mc-interesse. Denne visjonen er ikke forandret selv om den nok har hatt forskjellig betoning opp gjennom årene. Det forrige styret og vi som utgjør det sittende styret, har ønsker å holde oppe tanken om Holy Riders som en misjonsorganisasjon med et klart oppdrag: å bringe evangeliet om Jesus Kristus ut til venner i mc-miløet. Det skal gjøres på en slik måte at de hverken blir overkjørt eller manipulert, men får en reell mulighet til høre og komme til tro på han som er verdens Frelser. Målet og visjonen er altså det samme som det alltid har vært, å bringe Jesus til mennesker som er aktive i mc-miljøet. Metodene er mange og varierte, men målet har vært, og er det samme.
På EMC 2007 i Halmstad ble vi presentert visjoner som dreide i en annen retning, og disse ble presentert med en autoritet som om de kom fra Gud selv. Under parolen "Winning Europe for Christ," ble det presentert en visjon (profeti) om at Gud nå kaller det kristne mc-miljøet inn mot europeiske fengsler og postitusjonsmiljø. (Bordeller) Vi som var der fra ledelsen i HR gjenkjente ikke disse visjonene som noe som Gud kaller oss til. Det er mulig mc-folk skal inn og evangelisere i fengsler, og mange medlemmer har dette som en klar definert del av den tjenesten Gud har kalt dem til. Dessuten ligger det et klart generelt kall fra Jesus til å hjelpe de svakeste i samfunnet, også de som sitter i fengsel. (Matt 25.36)

Men, dette forandrer ikke det faktum at Guds kall til HR er mc-folket! Ingen av oss i ledelsen opplever at Gud har forandret denne visjonen og kallet han har gitt oss. Dette er veldig viktig, for hvis vi ikke har dette klart, kan vi risikere at noen kommer til oss med et ord fra Gud om at nå skal vi gjøre både det ene og andre, og visjonen kan forandre seg fra et år til et annet, noe som vil skape stor forvirring,
Guds kall til Holy Riders har ikke forandret seg, selv om betoningen og metodene varierer. For å sette det på spissen; Hvis en prostituert og en mc-venn sitter på et fortau og begge mangler mat, ville jeg først hjelpe mc-vennen, for det er disse Gud har kalt oss til! Hvis jeg gikk til den prostituerte, hvem skulle da ta seg av mc-karen? Dette betyr selvfølgelig ikke at vi ikke skal være til hjelp for alle Gud sender i vår vei, og dersom vi har hovedmålet klart, er det plass til mange aktiviteter i kjølevannet av det. Poenget er at vi ikke må la oss drive av behovene, men av hva Gud har kalt oss til. Hvis vi gjør det, vil han også bruke de menneskene som han har kalt til å arbeide blant de som sitter i fengsler, jobber i bordeller og annet. Det er når alle finner sin plass på legemet at det fungerer.
På EMC i Tjekkia i år ble vi spurt om hva som er Holy Riders sin identitet. Svaret var at: "Holy Riders er en MC-klubb med kall fra Gud til å bringe evangeliet ut til mennesker i mc-miljøet, og ved at hvert enkelt medlem, med basis i levende menigheter, er kirkens forlengede arm inn i et miljø ikke alle er kalt inn i." Selv synes jeg det var et godt svar og fikk gehør for det.
Jeg er veldig fôr at Europa skal vinnes for Kristus, og at Gud sender mennesker inn i de harde og tøffe miljøene, men for meg er det like tøft å besøke og snakke om Jesus med bikere i nabobygda, som å reise en gjeng inn i europeiske fengsler. Dessuten er det det første Gud har kalt oss til. Må Gud velsigne deg i å leve visjonen!

I VESTERLED...

I fantastisk høstvær og på nymonterte vinterdekk gikk ferden sist tirsdag vestover til avdeling Holy Riders Nordhordland. Turen over ble en opplevelse i seg selv, og dette er oppfyllelsen av noe jeg har ønsket og drømt om lenge. Å ha tid og anledning til å besøke avdelingene i klubben på hjemmebane. Det er jo i avdelingene Holy Riders-arbeidet foregår, ikke i sentralstyret for å si det slik, selv om begge deler er viktig.Vel framme på Neset hos Gunveig og Jan Erik Spurkeland, etter en liten, svært bratt avstikker til noen naust jeg ikke skulle til, rakk jeg akkurat et glass vatten, og en liten prat før turen gikk til klubbhuset. Der var avdelingen etter hvert samlet, lydhøre til hva som var av diverse info fra meg som kom på besøk, og for meg nyttig å finne ut hvilke spørsmål medlemmene selv sitter inne med. Det er noe av hensikten med slike turer; å bli kjent med hverandres problemstillinger og kanskje svare på dem. Problemer er det lite av for tiden, og avdelingen er aktiv på mange plan, ikke minst med nystartet mc-kafè som denne sesongen har vært svært godt besøkt. Dessuten er de svært opptatt med rekruttering, ikke minst i form av at de fleste enten er gravide, eller nettopp har født.
Etter en inspirerende kveld med kaffe, prat, Guds ord og bønn, gikk turen igjen tilbake til Neset, der Ida hadde forlatt sitt rosa soverom til fordel for meg. Bedre at hun lå på foreldrenes rom enn at jeg skulle gjøre det, sikkert...:)
Dagen etter satte jeg kursen sørover mot Karmøy og West-avdelinga. Å beskrive denne kjøreturens naturopplevelser fra Bergen, Stord og Bømlo, lar seg ikke gjøre, men jeg har tenkt at dersom noen er i stand til å fortelle meg hvor mange fargesjatteringer som finnes av oransje, rødt, brunt og grønt i høstfargene, skal jeg vurdere å slutte å tro på Gud... Skaperverket stilte opp fra sin aller beste side,, og jeg fikk en uforglemmelig tur. I West-avdelingen var stemningen på topp, og nye medlemmer er med på å gjøre denne avdelingen ekstra spennende. Gud arbeider med mennesker på mange plan på denne øya, og det gjør seg utslag også i avdeling West. Denne avdelingen lå nede for noen år siden, men lever nå i beste velgående med sine 22 medlemmer.
Nye medlemmer og livlig diskusjon om nytt sted å ha klubbmøter. Et spennende prospekt finnes midt i Åkra sentrum, der alle som stanser på rødt lys er nødt til å se klubblogoen når den evt kommer opp.
Gjestfriheten vestpå er upåklagelig, så vel hjemme i Sandefjord ved en obligatorisk morgenveiing, viste vekta 2 kg mer enn når jeg dro... Uforskammet mye sjokolade tilgjengelig hjemme hos Kirsten Marie og John Einar på Langåker.

Sigruns facebookgruppe

Fra å være helt ute av stand til å bruke en pc for noen måneder siden, har fruen tatt helt av og blitt spesialist på både det ene og det andre. Nå står hun som etablerer av en av de større gruppene som finnes på facebook. Nå er det faktisk ikke så sjeldent at jeg må spørre henne om ting, ikke minst ting som har med fbå gjøre. Nå blir det spennende å se om Norwegian virkelig kommer til Torp! :))

http://tb.no/article/20091014/NYHETER/611471736/1011/NYHETER

"Noen liker mora, andre liker dattera..."

Det er kanskje en litt misvisende overskrift, men bakgrunnen er at jeg mange ganger har lurt på hva som bestemmer valg av forskjellige motorsykler, for det ER mye forskjellig. Hva er det som gjør at en liker offroad, en annen kan ikke tenke seg annet enn en RR-sykkel og for er tredje er det bare Harley som gjelder. Jeg kan ikke snakke for mange andre, bare for meg selv. Denne sommeren har jeg prøvd ganske mange forskjellige sykler, og gode venner og forhandlere har vært generøse til å låne bort. Jeg har kjørt alt fra Ducati Streetfigher til Honda Shadow 1100, i den grad det representerer ytterpunkter. Mange (meg selv inkludert) bruker mange timer med diverse blader og internettsider, og leser side opp og side ned med tester, data og tekniske spesifikasjoner. Bike's tester med racinginspirerte sjåfører, og tur reportasjer i MC-avisa. Hva er det som til syvende og sist avgjør valget? I sommer har jeg prøvd sykler jeg har hatt veldig store forventninger til nettopp på grunn av diverse tester, omtaler og tekniske spesifikasjoner. Flere ganger har jeg bare måtte konstatere at tall er tall og andres meninger er andres meninger. En sykkel jeg hadde kjempeforventninger til, (vil ikke nevne merke for ikke å fornærme noen) var så gjennomført kjedelig at jeg kjørte noen ekstra kilometer i ren høflighet overfor eieren, men egentlig hadde jeg bare lyst til å snu. På papiret hadde den kjempeegenskaper!
Therese hadde en gang en Suzuki GS 400, 77 mod. Spesifikasjonene imponerte ikke noen, men det var få sykler som fikk fram gliset på meg mer. Rå lyd gjennom noen potter som en gang hadde hatt innmat, lett og lettkjørt, god lukt av olje og eksos og masse sjarme. Dessuten var det dattera mi som eide den.
I 1997 var jeg ganske fersk som mc'er. Da fikk jeg en nesten ny Ducati 900 SS i garasjen, satt igjen av eieren (PEG) som måtte reise nordover i oppdrag for forsvaret. Jeg fikk den i forvaring i 2 mnd med beskjed om å kjøre den "mye og hardt..!" Den hadde en garantisak som skulle testes ut. Det ble de 2 morsomste månedene jeg har hatt på mc...(nesten) Første gang jeg startet den, stoppet jeg den igjen for å sjekke om det var olje på det. Det hørtes nemlig ikke slik ut... Ducati tørrclutch låter slik...
På papiret hadde den ingen imponerende tall å vise til. Ca 80 hester og like mange nm. Mange japanske racere ville glatt kjøre fra den på autobahn. Men, den følelsen det ga å legge ut på svingete veier i indre Vestfold, og responsen fra en tilfeldig beundrer på en bensinstasjon da jeg startet opp motoren udempet gjennom to kledelige karbonrør," Å dæ...," sa han, eller noe lignende som ikke egner seg på trykk her... Siden har jeg alltid ansett mer enn to sylindre for det rene sløseri.
Jeg ble tilbudt en kjøretur på en Honda Shadow 1100 av en god venn fra Sørlandet. Ingen imponerende tall å vise til angående prestasjoner, men du verden så trivelig jeg hadde det. Så er det det det handler om; Trivsel. Det er det som skaper mangfoldet, og som gjør dette miljøet så fargerikt og spennende, og som gjør at noen ender opp på Goldwing, mens andre putter en CBR 600 mellom beina. Hvis alle skulle gått etter spesifikasjonene, ville vel de fleste havne opp med Suzuki GSXR 1000, Hayabusa eller Honda CBR 1000 RR. Du store all verden så kjedelig det ville blitt...og farlig...

"Kirke...?"

"Det er steile fronter foran kirkevalget den 14. september. De som er for at ny ekteskapslov skal praktiseres i kirken, og de som er imot, driver hver sin intensive valgkamp." (tv2.no)
Hvor langt bort fra de Bibelske tankene om kirke og menighet kan en kirke bevege seg, og fortsatt kalle seg en "kirke?"
Nå settes det i gang kampanjer på begge sider for å rekruttere de inn i de styrende organer som kan lede denne innstituasjonen dit de respektive partene vil. I tillegg vil de som er forkjempere for den nye "ekteskaps"loven mobilisere de som ellers i året ikke bryr seg mer om kirken enn at de aller nådigst deltar på en eller annen barnedåp, konfirmasjon eller begravelse. "Hvilken kirke vil du ha," er en av parolene. Her får man demonstrert alle misforsåelser på ett brett.
For det første er ikke kirken til for mennesker, men for Gud. Kirken er ikke en bygning av stein eller tre, men en "levende bygning" bygd av "levende steiner." 1.Pet.2.5
Kirken er et "byggverk" av mennesker som har tatt imot Jesus Kristus som en levende realitet i livet, og som har han som både Frelser og Herre. Det gjør at jeg som hans eiendom ikke lenger er sjefen i eget liv, men Han er det. Gal.2.20 Menigheten er samlingen av mennesker som lever ut det livet med de gaver og utrustning som gis hver enkelt av Den Hellige Ånd, enten det er i hjemmet, i friluft eller en annen bygning.
Menigheten er "bruden." Et folk som er frelst og forbereder seg til å møte Jesus som er "brudgommen" når han kommer tilbake. Vi er ikke kallt til å leve for oss selv, men for Han som døde og oppstod for å gi deg og meg et nytt liv! Menigheten er til for Gud. Vårt kall er å tilbe Ham, forkynne Evangeliet og utbre hans vilje på jorden inn til Jesus kommer tilbake.
Menigheten er Jesu kropp på jorden. Jesus er hodet og vi er lemmene. Da er det ikke et spørsmål hva jeg vil, men hva Han vil som er hodet for menigheten. Da er det ikke et spørsmål hvilken kirke jeg vil ha, men hva slags menighet vil Han ha.
Det er trist å se det som nå skjer i det som mange enda fortsetter å kalle kirke. Mange gode mennesker som må vike fra den ene Bibelske sannheten etter den andre, pga mennesker som ikke har noe forhold til Jesus som Herre, men bare vil ha trumpet sin vilje igjennom. Det er umulig å elske Gud uten å elske Hans Ord. 1.Joh.5
Det er trist å se hvordan det som er det sterkeste bildet mennom Kristus og menigheten, nemlig bruden og brudgommen, nå tråkkes i stykker av mennesker som forvrenger hele forståelsen av hva ekteskap er. Ekteskap har vært, og vil alltid være en paktsinngåelse overfor Gud og mennesker mellom brud og brudgom. Andre konstellasjoner kan kalle seg det de vil, men ekteskap er det ikke.
Les også:
http://hrpresident.blogspot.com/2007/11/dilemma.html
http://hrpresident.blogspot.com/2008/08/er-gud-plitelig.html
http://hrpresident.blogspot.com/2008/07/mrkemenn.html
http://hrpresident.blogspot.com/2007/12/ekteskap-og-eketskapslov.html

Freelance president og buss-sjåfør. (Et personlig vitnesbyrd.)

Dette blogginnlegget blir får en personlig karakter. Håper du orker å lese det selv om det er litt langt.
Fra før vi giftet oss, har Sigrun og jeg vært overgitt til Gud på en slik måte at vi vil han skal lede oss og være "sjefen" i våre liv. Det har innebåret valg av bosted, jobb og andre viktige avgjørelser i livet.
Dette førte oss i første del av samlivet vårt til Otta i Gudbrandsdalen. Hun fikk mot alle "spådommer," jobb i barnehage og jeg begynte med friskt pågangsmot som sang-og musikksekretær i det som da hette Indremisjonsselskapet, nå Normisjon. Det ble noen fantastiske år med stort ungdomskor i Dalen, mange fikk et møte med Jesus og mange av de vi da ble kjent med, har vi god kontakt med fortsatt. Etter 4 år flyttet vi til Fåberg og bodde der i 2 år. Det siste året der begynte Gud å snakke til oss om at det var tid for noe nytt. Etter et år med bønn og spørsmål til Herren hva han ville, kom ordet fra Esek 20.45 til oss: "Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneske, vend deg sørover, rett din forkynnelse mot sør og tal profetord mot skogen sør i landet! Du skal si til skogen i sør: Hør Herrens ord!" Vi har alltid hatt som innstilling at vi ikke binder oss for sterkt noe sted, men tar "ett år om gangen..." Så da ble det flytting fra Lilleammer til Sandefjord.
Nå har det blitt 23 år i Vestfold. Barna har fått ett hjem, og vi har på alle måter hatt det svært godt. I år 2000 ble det slutt for min del i Indremisjonen og vi fikk tilhørighet til menigheten Kristent Fellesskap i Vestfold. I mellomtiden har en tjeneste i Holy Riders (HR) mer og mer tatt form for oss begge, og vi opplevde at vi fikk bruke de gaver og evner Gud har gitt oss i denne tjenesten. I 2007 ble jeg valgt til president i klubben, en tillitserklæring med alle medlemmene bak meg. I tiden etter valget har jeg mer og mer erkjent at dette er et arbeid med stort potensiale og mange muligheter. Den ressursen det alltid blir for lite av er tid... Tid til å besøke avdelinger, menigheter, forkynne Guds Ord, samtale med ledere, sjelesorg, opplæring... Listen er lang.
På vårparten i fjor, opplevde jeg mer og mer en frustrasjon over at så mye kunne gjøres i klubben dersom det ikke var begrenset av mangel på tid. Sigrun og jeg dro på en ledersamling i menigheten der vi ba sammen og delte hva vi hadde på hjertet. Plutselig spør Terje, en av lederne i Kristent Nettverk, hva som lå meg tyngst på hjertet når det gjaldt arbeidet i HR. Jeg hadde bare ett rop inni meg. Det er såååå mye som kan gjøres dersom tiden hadde strekt til, men veldig vanskelig å realisere med et skiftarbeid på Timeekspressen.
Fra da av kom tanken på å si opp den faste turnusen, til fordel for en vikarstilling på timebasis å ta form, der jeg bestemmer selv hvilke vakter jeg vil ha. Risikoen her er hvis alle er friske og raske av de faste sjåførene, vil det være lite behov for vikarer. Fordelen vil være at jeg da kan prioritere klubben først og deretter "fylle inn" med busskjøring. Nå er dette realisert og fra 1. september, er jeg ikke lenger fast ansatt på Timeekspressen, men har status som timesjåfør/tilkallingsvikar. Dette er en ny og spennende livssituasjon med en stor porsjon risiko, men en ny frihet til å velge. Jeg blir på en måte freelance buss-sjåfør og president, og får betalt for det jeg faktisk arbeider begge steder. I klubben har jeg ikke krav på noe, men får kun kompensert for det jeg faktisk jobber forutsatt at det finnes penger på kontoen som er satt av til dette.
Vi tror ikke dette er noe vi har kommet på av oss selv, men tanker gitt oss av Gud i de planer han har for klubben og oss. Første prioritet er å komme rundt til avdelingene i Norge, Sverige og Tyskland. Dessuten vil kommunikasjonen mellom avdelingene og de menigheter som klubbmedlemmene har kontakt med, være viktig. Det finnes fortsatt mange klubber i Norge som ikke har en kristen klubb i nærheten. Nyetablering av avdelinger står derfor høyt oppe på prioriteringslista.
Alt kristent arbeid koster penger, så også dette. Alt vil stå og falle på om flere enn oss griper denne visjonen, og har tro på at dette er en av måtene Gud vil bruke til å bygge klubben videre.
En drøm for meg er at alle skal se på HR som mer enn en klubb, men en tjeneste Gud har satt oss inn i der hver enkelt har et kall til å vise Jesus til venner både i og utenfor klubben. Gud velsigne deg. Vil du være med og gi, er kontonummeret 9365 05 79117
Alle monner drar. Selv praktiserer Sigrun og jeg autotrekk fra kontoen hver måned til klubb og menighet. Da merkes det nesten ikke...:-)


I sommer opplevde vi flere som overga livet sitt til Jesus på Pilegrimstreffet på Kirketeigen. Det ønsker vi å se mye mer av!!!

EMC, European Motorcyclists for Christ

Denne gangen gikk det av stabelen i Tsjekkia. Å få være sammen med Doreen og Vidar Johnsen på atter en lavbudsjett-tur ut i Europa, var som sedvanlig en festlig opplevelse. Også dette året som i fjor, ble del for vår det luftbåren transport, leiebil og hotellopphold som gjorde det mulig å gjennomføre deltakelse på årets treff. Med alle 5 ferieuker oppbrukt ble dette presset på overtid inn i ei frihelg.Med lavbudsjett menes altså at ting blir gjort billig, ikke taxi, men buss, bane, tunnelbane og mye til fots, ble den første dagen en varm, men interessant opplevelse. Fantastisk flott by med masse Europeisk sjarme, varme, fantastiske bygninger, kanaler og masse frierier til turister, i form av tilbud om hesteskyss, veteranbilskyss og fristelser for shoppinglystne damer på tur... Skal visstnok finnes en skobutikk på 6 etasjer i Praha, men dit gikk ikke vi.:)Også treffet (EMC) bar preg av at det ikke var all verdens resurser å ta av. De som arrangerte treffet var Mondo, (tidligere leder for HR Germany) og en håndfull mennesker rundt ham. De gjorde alle en hederlig innsats og selv om lovsangen gikk på Tsjekkisk, ble den fremført med innlevelse og inderlighet som smittet. Og så fikk jo vi lære litt Tsjekkisk også, da. "Hallelujah, glory hallelujah" blir på Tsjekkisk: "Halleluja, Slava halleluja..." og den satte seg på hjernen skal du vite. Mondo hadde all undervisningen og gjorde det bra.Som vanlig ble det også i år avholdt presidentmøter, og de var også i år som vanlig alvorspreget og mange av verdens problemer ble løst. Vi har i hvert fall får egen EMC web-side, og en del andre formelle ting kom på plass. Det mest verdifulle tross alt er det å treffes, prates, utvekslingen av mc-livet på tvers av landegrensene og dannelsen av nye vennskap og bekjentskaper. Også i år opplevdes Guds nærvær, og vi håper og ber om at EMC får bli en årlig happening som bringer nye mennesker i kontakt med Jesus Kristus, verdens Frelser.

(Bilder: De 3 første fra Praha sentrum, ett fra treffet, det siste fra alvorsfylt presdentmøte)

Streetfighter; Den ultimate MC!?

En overskrift som sikkert noen vil diskutere, men siden dette er en personlig blogg, tar jeg meg den friheten å komme med den ublyge uttalelsen. For meg ble denne dagen en opplevelse av det mer heftige slaget. Andreas, Line og jeg (sønn og svigerdatter) monterte oss på hhv ST2 og S2R og satte kursen mot Løvaas Motor i Holmestrand. Avtalen var at vi skulle få låne med oss Streetfighteren til Ducati som både jeg og sønnen har hatt som mål å prøvekjøre denne sesongen.
Sykkelen stod klar, og for de litt lokalkjente vil kjøreruten Holmestrand, Sande, Hanekleiva, over til Hof og videre til Eidsfoss fremkalle smilet. Andreas var først ute i salen på "Fighteren," og etter å ha studert hvordan han mer og mer fremkalte lave nedlegg i kurvene over "Kleiva" kjente jeg at forventningen steg til rollene skulle byttes om. Og når rakstrekka mot Eidsfoss ble innledet med et langt og elegant framhjulsløft, da kunne jeg knapt vente...Noen tekniske godbiter: Tørrvekt 169 kg, L-twin med 155 sanne HK på bakhjulet, (Ducati preier ikke skryte på seg noen ekstra HK her, som enkelte produsenter fra lenger øst har en tendens til å gjøre...) 115 nm og radialmontert Brembo monoblokk-bremser. 2x330 mm bremseskiver foran, osv. Lista kunne vært gjort lengre, men det er kjøreopplevelsen som sitter igjen. "Dette er det desidert råeste jeg noen gang har kjørt," ble det ropt ut fra sønnen før han fikk av seg hjelmen. "Motor, bremser, chassie, alt stemmer. Bare helt rått... Denne setter en ny målestokk på åssen en sykkel skal være..."
Så var det min tur, litt smånervøs i starten, litt tøffere etter hvert og snart til skikkelig pådrag i 1. og 2. Framhjulet lar seg simpelthen holde nede mot asfalten, og trøkket er så voldsomt helt fra bunn at her er det bare å forankre seg totalt i sykkelen og klipe godt rundt styret. Kraften er kolossal, og ved første nedbremsing fikk jeg en ny overraskelse, Hjææælp (!) for noen bremser. Med denne kunne jeg løfte bakhjulet bare med langfingeren på bremsehendelen!
Så svingene over Hanekleiva. Nylagt asfalt i fjor, og med tørr vei og sol fra klar himmel, konkluderte jeg med at det kan ikke bli morsommere enn dette. Sving etter sving ble forsert med en stabilitet og smidighet som bare må oppleves. Og DE bremsene... Motordraget ut av sving og forberedelse til neste, alt bare er der og funker. Til og med på motorvei var den trivelig. Naken og rå, men helt grei i Norsk motorveihastighet. Denne skulle jeg helt greit ha klart å kjøre langtur med, men med en prislapp på godt over 200 000,- får det så langt bare bli med drømmen,men fòr en drøm... Jeg ville helst ikke våkne...

Vest til velsignelse eller besvær?

Holy Ridersvesten har de fleste ett eller annet forhold til. Noen synes den er "harry," andre bruker den kun i tilknytning til aktiviteter i Holy Riders, mens noen har den hengende på, stadig.Sist helg (3.-5.juli) reiste jeg med fly og leiebil til "Turn or Burn," Holy Riders Tysklands treff og 10-årsjubileum. Det var over 30 grader i været, og snakk om minimalt med klær innenfor anstendighetens grenser. "Skal jeg ha på vesten eller pakke den ned?" "Nei, du må ha den på," sier fruen. "Det er jo uniformen din." "Ok da, men det blir varmt!"
Sikkerhetskontroll på Torp; Av med vesten, fram med pc'en, og alt i korga som skal gjennomlyses. Handbagasjen gikk i gjennom, og jeg kom gjennom uten pip i "porten." På andre siden blir jeg kalt inn i et siderom, og bedt om å ta med kofferten. Jeg tar på meg vesten, og i det jeg kommer inn bak avlukket, ser securitassen på meg, smiler skjevt og sier; "Jasså, Holy Riders ja, og president også..." Jeg har på ei Harley-t-skjorte, så han begynner med en gang å snakke sykkel. Han har også Harley, må vite, og selv om jeg må innrømme at min V-twin er en Ducati, så går praten riktig så lystig. Kofferten er glemt, og han har allverdens tid, og spør masse om hva vi holder på med i klubben... "Kanskje vi får ta en titt denne kofferten likevel da," sier han etterhvert, nesten litt blyg. "Ja værsågod," sier jeg... "jeg har ikke mye å skjule." Han åpner og tar fram min gamle predikantbibel fra 1978 som ligger øverst, innhyllet i brunt saueskinn fra Gudbrandsdalen, og jeg sier: "Skal du ta fra meg Bibelen min?" "Ja, det er faktisk den som er problemet," sier han og ler. "Sammen med strømadapter til pc'en, lader til mobil og ledninger til GPS'en, så dette på røntgen akkurat ut som en ganske massiv plastikkbombe!" Jeg fikk lukke kofferten, ble ønsket en behagelig reise av en svært hyggelig sekuritass, som klart signaliserte at han godt kunne tenkt seg å prate mer...
Vel framme i Bremen var det tid for å finne Hertz og leiebil. Det var et par hundre meter å gå, så jeg strena (tror det er trøndersk...) av gårde. Plutselig hører jeg en bak meg som kommer enda fortere opp på siden av meg, sier på norsk/tysk: "Jasså, presi Holy Riders, og leiebil???" Så ler han, og spør hvor jeg skal. Han skal i samme ærend, og trår støttende til som tolk når leiebilen skal avhentes. Fantastisk trivelig tysker, bosatt på Nøtterøy.
På hjemturen, og i påvente av ombordstigning i flyet, kommer jeg i prat med en mann fra Frankfurt som lurte på om jeg kunne holde et øye med kofferten hans mens han var på toalettet. Jeg har en mistanke om at han ikke ville spurt hvem som helst om det... Han også kommenterte vesten, og ville vite mer om klubben.
På flyet ble jeg sittende ved siden av en mann fra Venezuela. Han viste ikke mye interesse i starten, og jeg var veldig trøtt og hadde håpet på en aldri så liten lur, i den grad det er mulig i Ryanairs plastseter... Plutselig sier han på Engelsk: "Holy Riders? Is that a christian club?" Yes, it is..." og dermed var praten i gang, og jeg har en stående invitasjon til Venezuela og evt oppstart av Holy Riders der....
Hurra for VESTEN!

Pilegrimstreff, en fulltreffer!

Årets Pilegrimstreff er igjen historie. Det som vi ser fram imot med forventning gjennom hele den trøttende vinteren går så alt for fort. Denne gangen ble det ei hel uke på Kvam, med seminar fra mandag til torsdag, og treff fra torsdag til søndag.Jeg sitter igjen med masse takknemlighet etter alt det vi fikk være med på, fra fantastisk undervisning med Rene, lovsang og musikk fra Con-Dios og ikke minst; fellesskapet med venner både fra Norge og andre land. Mange mennesker var i sving, og med på å gjøre dette treffet til det det ble. Det så ut til at alt fungerte med det praktiske, og arbeidsoppgaver var dekt opp av mennesker som visste hva de skulle gjøre, og som gjorde det. Det ligger mye arbeid bak et slikt arrangement, og med treffsjef Kristin i spissen for mange gode medarbeidere, ble det en fulltreffer! Og så været da... 30 grader og skyfri himmel alle dager.
Etter dette arrangementet inkludert seminaret sitter jeg igjen med svært mange tanker, og det dukker stadig opp elementer fra undervisningen som jeg vet kommer til å bli nyttig framover. Vi er satt i dette arbeidet med en hensikt, som arbeidere for å utbre Guds Rike blant mennesker som kanskje ikke er så lett å få inn i kirke og bedehus. Vi har et budskap om Han som presenterte seg som verdens frelser, og dersom han ikke var en løgner, så er det nettopp det han er: Verdens frelser. Bibelen sier at det bare et ett navn mennesker kan komme til Gud gjennom, det er Jesus Kristus og det faktum at han ved sin død og oppstandelse åpnet veien til Gud. Derfor er det ekstra godt med tanke på at vi vet at mennesker ble frelst på dette treffet, lyttet til ordet og tok imot det med tro i hjertet. I tillegg vet vi at mange mennesker fikk et nytt møte med Gud og ble ordentlig berørt av det de opplevde. Takk til alle som deltok og gjorde dette treffet til det det ble.

Hurra for "Morsan."

Holy Riders er et åpent fellesskap. En av de som setter mest pris på dette fellesskapet, og som vi setter umåtelig pris på, er "morsan." Det er mora til Lasse Larsson fra Borlänge i Sverige. Hun har vært med på flere Pilegrimstreff og synes det er like trist hver gang å reise derfra. Hun er en uovervinnelig opptimist, humørspreder, glad i mennesker og Jesus på en måte som er svært smittsom. Hun stillte med sin rullator på stripa, sammen med de andre som skulle kjøre Street Legal på Dagali for noen år siden. Utrolig herlig dame.
Hadde alle 80-åringer hatt det humøret og fokuset som denne damen har, ville det vært en fryd å jobbe med gamle mennesker. Hun heter egentlig Cecilia Sigfridsdotter, og vi fikk anledning til å gjøre ekstra stas på henne på dette Pilegrimstreffet i anledning av at hun straks fyller 80. Vi gleder oss til å møte henne og alle våre venner neste år til ca samme tid. Hurra for "Morsan!"

Pilegrimstreffet

Nå starter vi i kveld!
pilegrimstreffet.no

Visit from South Africa. English verson.

This time it's not Sigrun and me who have traveled to South Africa, but now our dear friends have come to Norway. They landed at Torp Airport, Sandefjord in the afternoon at. 04.35 pm, and traveled together with Alfred Skaiå to Søgne to spend a few days there, before they come back to Sandefjord.
These are people who have meant very much for many members of Holy Riders MC for years, ever since they were introduced here in -99. Previous President Ole Kristian and his wife Silje had great benefit and joy of spending time with them both in Norway, and their own visits to South Africa. Rene has led a fruitful mc-ministry for years, and have the leader experience and ability to communicate so that it can be for the benefit for many people. Moreover, they experience that people are saved at a steady and regular plan. We are not even close to that point here in Norway, but I am longing to see that happen her too. It is a tight program while they are here, so we try to use the time well. After a few days in Sandefjord, there will from Monday 22th be an inspiration seminar on Kirketeigen in Kvam, Gudbrandsdalen. Then, from Thursday 25th June it's the Pilegrimrally, where we are hoping for several hundred participants. Con-Dios comes from Sweden, who are responsible for the song and music, and the teaching is primarily with Rene. As usual Kristin the boss of the rally has made a formidable effort in preporations together with her beloved Fredrik and other coworkers. We look forward to some really great days together at Kirketeigen.
See also www.holyriders.no

Sør-Afrikabesøk

Denne ganger er det ikke Sigrun og meg som har reist til Sør-Afrika, men nå er våre kjære venner kommet til Norge. De landet på Torp flyplass, Sandefjord i ettermiddag kl. 16.35 og reiste sammen med Alfred Skaiå til Søgne for å tilbringe noen dager der, før de kommer tilbake til oss i Sandefjord.
Dette er mennesker som har betydd svært mye for mange medlemmer i Holy Riders i mange år, helt siden de ble introdusert her i -99. Forrige president Ole Kristian hadde stor nytte og glede av samværet med dem både i Norge og deres egne besøk i Sør-Afrika. Rene har ledet et fruktbart mc-arbeid i svært mange år, og sitter inne med ledererfaringer og evne til å formidle dem slik at det kan bli til glede og nytte for mange. Dessuten opplever de at mennesker blir frelst på et jevnt og regulært plan. Vi er ikke akkurat der enda i Norge, noe jeg lengter etter å oppleve her også.Det blir et stramt program mens de er her, så vi prøver å nytte tiden godt. Etter noen dager i Sandefjord blir det fra mandag 22. inspirasjonsseminar på Kirketeigen i Kvam, Gudbrandsdalen. Deretter, fra torsdag 25. juni blir det Pilegrimstreff der vi håper på flere hundre deltakere. Con Dios fra Sverige kommer og står for sangen og musikken, og undervisningen blir hovedsaklig med Rene. Som vanlig har Kristin treffsjef gjort en formidabel innsats i forveien sammen med sin kjære Fredrik og andre medarbeidere. Vi gleder oss veldig til noen fantastiske dager sammen på Kirketeigen.
Se også www.holyriders.no

"Bill Gates har skjønt det..."

I disse dager har Bill og hans vakre kone besøkt bl.a. Norge. Han var å finne sammen med Jens statsminister ute ved operaen og ellers andre steder i Oslo. Han kom for å snakke med Jens og andre om hvordan hjelpe de aller fattigste i verden, og arbeide med vaksinering mot livstruende sjukdommer blant kvinner og barn i uland. Mr. Gates bruker millioner av dollar på slik hjelp og står som leder for en foundation med mange tusen ansatte for å hjelpe fattige. Gates-parets stiftelse vil fram til 2015 gi 9,5 milliarder kroner til vaksinasjonsfondet GAVI. Norge vil gi 6,2 milliarder kroner.
Onde tunger vil ha det til at han vil hjelpe fattige på fote slik at de i neste omgang kan gjøre seg bruk av Microsoft sine produkter. Uansett motiver; Mr. Gates ble spurt om hva som gjør ham lykkelig. Hans svar var utvetydig: "Å gi!" Det gir mye mer lykke å gi enn å få. Han har oppdaget noe som Bibelen har sagt i flere tusen år. Det gir faktisk ikke så veldig mye å være grisk og gjerrig, men det kjennes utrolig godt å være en giver! Være raus, strø om seg litt hvis det kan være til velsignelse for andre. Kanskje ikke bare penger, men tid, oppmerksomhet, gode ord, ros, oppmuntring... En dag skal det holdes minnetaler over min kiste også. Jeg håper det blir glade taler fra mennesker som har fått noe ut av at jeg har levd, og ikke bare plikttaler over båra til en gnier. De rikeste menneskene er ikke de som har millioner på konto, men de som greier å se ut over egne behov og bry seg. Moder Theresa skulle holde tale i en eller annen kongress. Hun gikk opp på talerstolen foran mange forventningsfulle mennesker, og sa en setning: "Who do you care for..." og gikk ned og satte seg. Hvem bryr du seg om?
Lykke til.

Trøndelag pinsa 09

Det går an å filme mens man kjører ST2 også.En fantastisk tur til og fra Trondheim med mc, skyfri himmel og over 20 varmegrader. Det er ikke hverdagskost i Norge...

Norgestreffet 2009

Norgestreffet 2009 arrangeres i år i Evje. Det er ventet fantastisk vær, og storinnrykk av motorsyklister, kanskje opp mot 3000!
Arrangørene har vært svært velvillige og gitt oss (Holy Riders) plass til å sette opp vårt kaffetelt og bruke hovedscenen til en mc-gudstjeneste på søndag. Helt fantastisk velvilje rapporteres fra kaffeteltkoordinator Alfred Skaiå.
Det er veldig spennende det vi går til, og vi oppfordrer alle som ber til Gud om å være med under dette arrangementet i forbønn. Det som er ønsket vårt er å komme i dialog med mennesker, og komme dem i møte lengter etter et møte med den oppstandne og levende Jesus Kristus. Vår erfaring er at det er adskillig flere som lengter, enn det som tilsynelatende gir seg til uttrykk på et slikt treff. Derfor er det viktig at vi er der. Samtaler ut over de sene nattetimer der mennesker har tid til å sette seg ned har vist seg å være av uvurderlig betydning. Selv har vi (Sigrun og jeg) prioritert et bryllup i Trøndelag denne helga, så vi vil være med å velsigne, og be for alle som stiller seg til rådighet for den Hellige Ånd denne helga i Evje!

(Bildet: Trollrally Fyresdal 08)

Utvklings"læren" en hypotese...

«Ida» er «the missing link» 

Halvt lemur, halvt menneske. 47 millioner år gamle «Ida» kan forandre vår selvforståelse for alltid. – Dette er som å finne Noahs ark, sier forskere...???

http://www.abcnyheter.no/node/89086 

For noen år siden hadde jeg en svært interesant samtale med en forsker, en biolog som hadde forsket på microuniverset, atomer, og finner der et like avansert univers som i makrokosmos. Han hadde alltid avvist tanken ¨på en skaper og holdt seg til teoriene rundt utviklingslæren. Forskningene i det lille atomet snudde på dette. "Dette kan ikke ha oppstått av seg selv," sa han. "Det er helt umulig. Det er så avansert at det må stå en intelligent kraft bak det hele. Så, hvis du spør meg om jeg tror det finner en Gud, så må svaret bli ja." Og så sier han videre: "Utviklingslæren er en hypotese, og ut fra den går man ut i naturen for å finne "bevis" for den hypotesen. Det var det Darvin gjorde også. Nå er bare problemet det at naturen er så rik og mangfoldig, at om du setter opp tusen hypoteser og leter etter "bevis" for alle, så ville du sannsynligvis finne det. Derfor er ikke utviklingslæren mer troverdig enn andre teorier." Denne mannen var også vitenskapsmann og forsker, en som var i stand til å tenke selv og ut fra det komme til den eneste fornuftige konklusjon; Å tenke seg en skapning uten en skaper må vel være det største trosprosjekt en kan begi seg ut på. At voksne, oppegående mennesker får seg til å tro på det sprøytet som blir presentert her, er for meg helt ufattelig, men lykke til! Vi bor i et fritt land og man får velge selv hva man vil tro på.

Blondiner er ikke lenger det de engang var.

En blondine kommer inn på et bankkontor i Oslo og ber om å få et lån. 

Hun sier at hun skal til Sør-Europa på forretningsreise i to uker, og trenger å låne 5.000 kroner. Bankmannen sier at han behøver en form for sikkerhet for lånet. Blondinen gir ham da nøklene til en splitter ny Mercedes som står parkert på gaten utenfor banken.

Dette fungerer fint og banken aksepterer bilen som sikkerhet for lånet.
Bankmannen og de andre i banken får seg alle en god latter på blondinens bekostning, som bruker en Benz' til 1.8 millioner som sikkerhet for et lån på 5.000 kroner. Han kjører så bilen ned i bankens garasje og parkerer den der. 

To uker senere kommer blondinen tilbake og betaler de 5.000 pluss renter på 31 kroner tilbake. 

Bankmannen sier til blondinen: "Vi er meget glade for at De ville låne hos oss, men vi er alle en smule forvirret ... Mens De var borte sjekket vi Dem og oppdaget at De er mangemillionær. Det som forvirrer oss er at De trengte å låne 5.000 kroner?"

Blondinen svarer: "Hvor ellers i Oslo kan jeg parkere bilen min i to uker for 31 kroner?"

Oppmuntring fra MC-messa

Denne kom i mailboksen min fra Jon Gunnar i Bergen. Den var svært oppmuntrende til det arbeidet vi driver og videreformidles herved med tillatelse fra han som sitter med opphavsretten:

"Hei Rune.

Jeg skummer igjennom MC-avisa av og til. Vi abonnerer på den i MC-klubben jeg er med i på jobben. Denne gangen snublet jeg over en artikkel skrevet av Milos Gajic med overskrift:
"MC-messer - en nødvendighet?"
Midt inni artikkelen står følgende:
"Personlig mener jeg at "Biker-Bibelen" jeg fikk av Holy Riders var en høydare på siste messa! Jeg er ingen kristen fundamentalist, tvert imot, jeg vet godt hva lasten er, men det var noe udefinerbart som rørte meg der. Uansett hva deres årsaker kunne være, uansett hva andre mener om dem. Punktum."

Hadde lyst til å dele dette med andre i HR til oppmuntring, spesielt de som engasjerte seg i standen vår på messa. Så du må gjerne videresende denne.
Guds rike velsignelse til alle i det så-arbeid som Gud gjør gjennom arbeidet i Holy Riders MC.
Galaterne 6,9: Men la oss ikke bli trette av å gjøre det gode! For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett."

Miljøweekend avd Syd-Vest

I herlige naturomgivelser satte Syd-Vestavdelinga i Holy Riders seg stevne sist helg. Voksne, barn, familier og single tok turen fra hele syddelen av Norge og fant veien til Liland leirsted utenfor Tonstad.

Jeg slutter aldri å la meg imponere over den fantastiske naturen vi finner i indre strøk av dette landet vårt. Over Vegårdshei mot Åmli og Evje, videre fra Evje til Eiken og Tonstad. Det er så det bruser i kroppen av en vår som sprenger seg fram, fjell innhyllet av nysprunget bjørk, smeltevann som fosser utenfor berghammere, vann som ligger stille og speiler naturen i vårsola, alt kronet med en knallblå himmel over det hele. Ingenting er vakrere enn denne årstiden da det hvite, kalde, oppskrytte belegget som har skjult alt dette vakre må vike for varm vårsol.Når i tillegg fellesskapet er godt, gode venner møtes for å styrke samholdet, vennskapet og kjennskapen til Guds Ord, da kan det ikke bli stort bedre.I tillegg blir barna også godt tatt hånd om og behovene dekket på alle plan med god mat og god søvn. Et privilegium for oss å få være med Syd-Vestavdelinga på weekend. (Husk å klikk på bildet for å se i større format...)

Følg denne!

Håper virkelig du vil ta deg tid til å følge denne linken og lese dette fra årets vinner av "Fritt Ord-prisen filosof og forfatter Nina Karin Monsen:
http://www.dagbladet.no/download/FORORD.pdf

I søndagens utgave av Dagbladet tar Monsen et nytt og kraftig oppgjør med lesbiske kvinner:

"Melkemaskin

– Lesbiske ser på mannen som en stut, en ren melkemaskin til bruk i avl. De oppsøker en helseklinikk for de få utvalgte donorer. Det mener jeg er rasehygiene på privat basis med bioteknologers hjelp. Slike kvinner nedverdiger seg selv og sitt barn. De lar barna starte livet med et handikap, sier Monsen til Dagbladet.

Hun mener at det får kognitive og følelsesmessige konsekvenser at disse barna er fratatt en far av Stortinget, og tror at en del av disse barna vil bli sinte og gå til søksmål mot staten.

Monsen reagerer på at staten ser på homofil legning som medfødt.

– At de homofile da skal få farløse eller morløse barn som kompensasjon og i lovs form, det synes jeg er helt galt. Jeg mener det er en forskjellsbehandling av barna. Det er en framtidsdiskriminering av barn for å støtte noen voksne. Dette er barn som bevisst blir fratatt far eller mor, sier Monsen." (Kilde Dagbladet.) Herlig!

En liten buss-historie til...

Tro hvordan Sigrun har reagert dersom jeg hadde kommet hjem på gårdsplassen med en 14 meter lang buss halvfull av mennesker! Det var nære på herom dagen. Som mange vet bor vi slik til at vi tar av til høyre fra innfartsveien mellom E18 og Sandefjord sentrum. Den samme veien kjører jeg daglig med bussen fra Oslo med Sandefjord som en av hovedholdeplassene.
Jeg tok av fra E18 som vanlig inn mot Sandefjord sentrum helt fordypet i egne tanker. Det skumle med å ha en slik jobb for lenge, er at man får rutinene så til de grader inn i blodet, at man slutter å tenke på det man skal gjøre, nemlig kjøringen.
Plutselig hører jeg bak med ei dame som sier; "Hva skjer'a????!" Heldigvis satt en av våre stamgjester bak meg, og reagerte spontant da jeg ikke gjorde som forventet. Jeg kom inn mot sentrum og blinket til høyre der det står skiltet "Ringveien," den avkjøringen jeg alltid kjører når jeg skal hjem, og svingte inn i retardasjonsfeltet! Problemet var at nå skulle jeg jo ikke hjem, men til Sandefjord rutebilstasjon med mennesker som var ivrige etter å komme hjem etter en lang dag på jobben. Heldigvis reagerte dama bak med akkurat i tide til at jeg rakk å sjekke speil, blinke ut igjen og komme meg ut av retardasjonsfeltet og på rett vei mot sentrum. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd, og hvor langt jeg ville kjørt på vei hjemover før jeg hadde oppdaget at jeg var ordentlig på bærtur. Kanskje jeg ikke hadde skjønt tegninga før Sigrun hadde spurt; Skal du ha alle disse med deg til middag??? Det var over 20 mennesker i bussen...

65 på nitti'n, busshistorie II

I dag kjørte jeg 65 km/t med buss på 90-sona i søndre Vestfold på vei til Oslo.
Jeg mener, det er jo ikke så verst, da... Det kunne jo vært verre også. Det kunne gått i 50 eller 40. Det kunne stått helt stille også, og med tanke på det så er jo ikke 65 så aller verst. Det er egentlig ganske ekstremt. Det siger jo framover, og enda er ikke fellesferien begynt!

Da kan det nok hende at vi ikke får kjøre i slike ekstreme hastigheter. Men det finnes lyspunkt. Dersom det går saktere på E 18 gjennom søndre Vestfold nå, så kan det hende at vi faktisk må sette kjøretøyet i revers, og da kan vi jo plutselig befinne oss hjemme på egen gårdplass og det er vel ikke så dumt... Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Å være hjemme er egentlig koselig det. Litt dumt med tanke på at vi skulle vært i Oslo, men pytt sann. Så lenge lusekjørerne ikke blir jaga opp eller på andre måter distrahert i sitt bedagelige tempo, så får det vel aksepteres. Hei og hopp.

Se disse videoene!!!

http://www.shininglamp.com/page2.html

Guds barn

Nå har det vært stille på bloggen her ei tid. Har liksom ikke kommet noe som har vært inspirerende å skrive om, og jeg tror det merkes ganske fort om noe er skrevet uinspirert eller ikke. Det har en lei tendens til å skinne gjennom for skarpe lesere.
Uansett, det er påske og det jeg har stoppet opp med før denne høytiden er det fantastiske med at Jesus har frelst oss til å bli Guds barn! Han døde ikke på korset for å gjøre oss til Guds ansatte eller medarbeidere, (det også) men først og fremst Guds barn!
Jeg har hatt gleden av å bli bestefar denne siste høsten til en nydelig liten gutt, Tobias. Han er veldig velkommen til denne verden av stolte foreldre og besteforeldre. Han gjør noe med oss, smelter hjertet til å bli bløtt og sensibelt. Kjærlighet til barnet. Spørsmålet er ikke hva han kan gjøre for oss voksne, men hva vi kan gjøre for han. Alle forsøker etter beste evne å tilfredsstille den lille, slik at han under alle forhold har det bra. Det er nesten litt konkurranse om å få holde ham, bære ham rundt, stelle og kose med han.
Når gutten er litt ufornøyd, er det ingen som har et slikt "håndlag" til å få roet ham, som pappa. Han har en egen måte å bære ham på, riste og gynge med en øyekontakt som bare pappa kan oppnå. Det er fascinerende å se på. Begynner han å småsutre uten at det er direkte knyttet til behovet for mat, er det ingen som kan roe gutten som pappa kan... Merkelig, men gudgitt.
Jesus har frelst oss til en tilværelse som Guds barn. Kan det tenkes noe større? Vil han behandle oss annerledes? Gud er ikke som en jordisk far, han er mye mer. Der du ser kjærligheten blomstre mellom foreldre og barn, husk, det er bare en blek skygge av ham som elsket til døden, døden på korset. God påske!

English verson:
Now it has been quiet on the blog here for some time. Do not get anything like that has been inspiring to write about, and I think it indicated quite quickly if something is written un inspired or not. It has a sad tendency to shine through for sharp readers.

Regardless, it is Easter and I have stopped by before this holiday season, it is amazing that Jesus
has saved us to become children of God! He did not die on the cross to make us God's employees, (that too) but first and foremost children of God!
I have had the pleasure to become a grandfather this past fall for a beautiful little boy, Tobias. He is very welcome to this world of proud parents and grandparents. He does something to us, melts our hearts to be soft and sensitive. Love for the child. The question is not what he can do for us adults, but what we can do for him. All of us are trying the best of our ability to satisfy the little one, so that he under all circumstances have his needs met. It's almost a little competition between us to get to hold him, carry him around, groom and snuggle with him.
When the boy is a little unsatisfied, there's no one who has a "knack" to calmed him, as his Dad. He has a special way to carry him around, shake and roll with eye contact that only Dad can achieve. It is fascinating to watch. If he begins to groan, unless it is directly related to the need for food, there is no one who can calm the boy as Dad can ... Strange, but a God given gift.
Jesus has saved us to a life as God's children. Can we achieve something bigger? Will he treat us differently? God is not like an earthly father, he is much more. Where you see the love blossom between parents and children, remember, it is only a pale shadow of Him who loved to death, death on the cross. Happy Easter!

Abort ut over 12 uke...

Det er lett å la seg opprøre i disse dager angående ting som skjer i landet vårt, forslag som kommer og lover som blir vedtatt. Det er ikke lett å vite hva som skal komme fram på en slik blogg, men noe av poenget må vel være å bringe fram ting som opptar en enten det er direkte relevant for mc-miljøet eller ikke. Uansett miljø vi beveger oss i, så vil ting som bestemmes blant de som leder dette landet ha innflytelse på oss.
Her om dagen hørte jeg på radioen at det foreligger et forlag på barne-og likestillingsminister Anniken Huitfeldts bord, om å gi mulighet for abort ut over 12 svangerskapsuke. Bakgrunnen for forslaget er å komme de kvinnene til "hjelp" som av en eller annen grunn er ufornøyd med barnefaren, eller sagt på en annen måte; har ligget med en mann hun egentlig ikke vil ha barn med. Det ble tatt fram et eksemplet med et tilfelle av at en gift kvinne har vært på byen og hatt et sidesprang som har ført til graviditet. Det vil da ut fra foreslagernes vurdering være en stor belasting både for moren, barnet og kvinnens ektemann at dette barnet blir båret fram... Derfor skal det altså gis mulighet til å søke om abort ut over 12. uke.
Her sier man med andre ord at dersom en gift kvinne er ute på byen og driver hor, med det som følge at hun blir gravid, skal det i tillegg være greit å drepe barnet. Det er da jeg blir spent på hva som blir det neste "kreative" forslag til våre lovgivere som gjør det lettvint å kunne fortsette å synde uten å trenge å ta følgene av det. Frk Huitfeldt kunne ikke svare journalisten før hun hadde satt seg grundig inn i forslaget. Hun er barne-og likestillingsminister...

Fra "terminkalkulatoren" på nettet.

16. Svangerskapsuke

Fosteret er nå omlag 108 - 116 mm lang og veier ca 80 gram.

Fosterets bevegelser har nå blitt bevisste.

Den gravide skal snart til ultralyd som tas mellom uke 16 og 18. Ultralyden blir tatt på dette tidspunktet fordi det er nå alle fostre generelt er lik i størrelse, så en mest mulig korrekt termindato kan settes. Etter uke 18 vokser fostre ulikt. Det er nå mulig å se fosterets kjønn. Refleksene til fosteret vil kunne sees på ultralyden, så som blunking, suging og svelging.

Øynene er følsomme for lys og fosteret reagerer også på lyd. En gang mellom nå og uke 18 vil også mange gravide kjenne de første bevegelsene til fosteret. Mange beskriver det som en fisk eller sommerfugl i bevegelse.

Gratulerer med Dagen, Rune!

Kjære Rune! Vi, dine venner i Holy Riders Vestfold, gratulerer på det hjerteligste med 50 årsdagen din!! Du er en kjernekar og vi setter stor pris på deg!!

Vi ønsker både deg og Sigrun Guds rike velsignelse i det viktige arbeidet som presidentpar i Holy Riders! Dere er gode forbilder og dyktige ambasadører for Jesus i mc miljøet! Vi takker for alle de gode opplevelsene vi har hatt så langt, og ser fram til å stå sammen med dere i framtiden!

Sjekk videoen, og se de hittil ukjente sidene i presidentparets liv!

SKOLEMASSAKRE

For ikke mange dagene siden ble verden igjen rystet over nyhetene om en  ung gutt som går inn på sin egen skole, med skarpladd våpen og meier ned tidligere medelever og lærere. Jenter er hovedmålet hans, og ungdommer med livet foran seg må bøte med livet for en ung gutt der krefter har tatt overhånd over sinn og tanke på en slik måte at utenkelige handlinger blir utført. Jeg ble sittende å se på en reportasje med gråtende tenåringer, foreldre og lærere etterlatt i sjokk og en bunnløs fortvilelse. En landsby med mennesker som reagere med sorg, fortvilelse, sinne og deretter hat.

De fleste reagerer med avsky og tenker; "Hvordan, og ikke minst hvorfor kan slike ting skje?" Det er ikke første gang det skjer heller. Flere ganger i USA, for ikke lenge siden i Finnland og nå altså, i Tyskland. Reportasjen gjorde sterkt inntrykk på meg. Noen minutter senere var det et nytt program på tv, der to menn slåss og den ene stod og dunket den andres hode mot en murvegg til han døde. Jeg svitsjet over til en annen kanal. Der var det en skytescene der mennesker ble meiet ned for fote. Enda en "actionfilm" der hovedingrediensen av det som gir underholdningsverdi er mennesker som blir drept. Med bakgrunn av den reportasjen jeg hadde sett fra Tyskland, ble jeg helt uvel. Hva er det som skjer? Får vi som fortjent? "Underholdning" preget av amerikansk filmindustri med skuespillere som honoreres langt over det de fleste av oss kan drømme om å tjene på et helt liv (20 000 000 $ pr. film) sender ut underholdning på linje med "Natural Born Killers, Sin City..ol." 

Alle mennesker møter sine omgivelser med 5 fundamentale spørsmål: "Elsker du meg,"" ser du meg,"" hører du meg,"" får jeg hjelpe til" og "får jeg være med på leken." De som vokser opp med disse behovene møtt av mor og far og tilfredstilt fra sine nærmeste, vokser til med en trygg selvfølelse, og kan sannsynligvis se det meste på film og pc uten bli morderisk av den grunn. Og motsatt, en ung forsømt gutt som hverken blir elsket, sett eller hørt av sine foreldre og omgivelser blir sittende igjen med et tomrom inni seg. Dersom forsømmelsen kommer fra de som står nærmest, blir såret og smerten størst. Når tomrommet da fylles av skrekkscener eksponert enten fra filmer eller pc-spill kan tragedien være et faktum. Ondskapen tar overhånd.

Etter denne tragedien kan jeg høre enkelte stille det klassiske spørsmålet; "Hvordan kunne Gud tillate...?" Gud tillater det ikke, men kanskje vi gjør det. Gud sier tydelig i sitt 5. bud: "Du skal ikke drepe." Vi har gjort drap til en hel underholdningsindustri. Når i tillegg familen undergraves av travelhet, stress, økonomisk press og uklare samlivsordninger, da får vi kanskje det vi ber om. Jeg påberoper meg ikke å sitte inne med hele forklaringen, men tillater meg å stille disse spørsmålene.

Er det rart om man blir forelsket i dette landet?

SØR-AFRICA.
Klikk på bildet for å se det større. (fra mcreiser.no)