Streetfighter; Den ultimate MC!?

En overskrift som sikkert noen vil diskutere, men siden dette er en personlig blogg, tar jeg meg den friheten å komme med den ublyge uttalelsen. For meg ble denne dagen en opplevelse av det mer heftige slaget. Andreas, Line og jeg (sønn og svigerdatter) monterte oss på hhv ST2 og S2R og satte kursen mot Løvaas Motor i Holmestrand. Avtalen var at vi skulle få låne med oss Streetfighteren til Ducati som både jeg og sønnen har hatt som mål å prøvekjøre denne sesongen.
Sykkelen stod klar, og for de litt lokalkjente vil kjøreruten Holmestrand, Sande, Hanekleiva, over til Hof og videre til Eidsfoss fremkalle smilet. Andreas var først ute i salen på "Fighteren," og etter å ha studert hvordan han mer og mer fremkalte lave nedlegg i kurvene over "Kleiva" kjente jeg at forventningen steg til rollene skulle byttes om. Og når rakstrekka mot Eidsfoss ble innledet med et langt og elegant framhjulsløft, da kunne jeg knapt vente...Noen tekniske godbiter: Tørrvekt 169 kg, L-twin med 155 sanne HK på bakhjulet, (Ducati preier ikke skryte på seg noen ekstra HK her, som enkelte produsenter fra lenger øst har en tendens til å gjøre...) 115 nm og radialmontert Brembo monoblokk-bremser. 2x330 mm bremseskiver foran, osv. Lista kunne vært gjort lengre, men det er kjøreopplevelsen som sitter igjen. "Dette er det desidert råeste jeg noen gang har kjørt," ble det ropt ut fra sønnen før han fikk av seg hjelmen. "Motor, bremser, chassie, alt stemmer. Bare helt rått... Denne setter en ny målestokk på åssen en sykkel skal være..."
Så var det min tur, litt smånervøs i starten, litt tøffere etter hvert og snart til skikkelig pådrag i 1. og 2. Framhjulet lar seg simpelthen holde nede mot asfalten, og trøkket er så voldsomt helt fra bunn at her er det bare å forankre seg totalt i sykkelen og klipe godt rundt styret. Kraften er kolossal, og ved første nedbremsing fikk jeg en ny overraskelse, Hjææælp (!) for noen bremser. Med denne kunne jeg løfte bakhjulet bare med langfingeren på bremsehendelen!
Så svingene over Hanekleiva. Nylagt asfalt i fjor, og med tørr vei og sol fra klar himmel, konkluderte jeg med at det kan ikke bli morsommere enn dette. Sving etter sving ble forsert med en stabilitet og smidighet som bare må oppleves. Og DE bremsene... Motordraget ut av sving og forberedelse til neste, alt bare er der og funker. Til og med på motorvei var den trivelig. Naken og rå, men helt grei i Norsk motorveihastighet. Denne skulle jeg helt greit ha klart å kjøre langtur med, men med en prislapp på godt over 200 000,- får det så langt bare bli med drømmen,men fòr en drøm... Jeg ville helst ikke våkne...