"Snåsakaill'n," ÅRETS TRØNDER!

Han husker jeg fra jeg var liten. Det var mye snakk om snåsakaill'n hjemme i Trøndelag. Jeg vet ikke om det var å oppfatte som en trussel eller noe positivt, men det var ikke sjeldent at når noen var sjuke hjemme, så kom etter hvert kommentaren; "får vel ringe snåsakaill'n. Det hjælpe nok..."
Da er det ganske komisk at han nå er blitt litt av en rikskjendis som skaper skjelvinger helt i toppmiljøet i de politiske korridorer. Jeg trodde han var en raring som drev på med noe småokkulte seremonier på bakrommet med noen godtroende pasienter. Så viser det seg at han har hjulpet både kollikkramma helseministerbarn og tusenvis av andre som kan vitne om en mann med usedvanlige evner, og han blir trodd! Det er bare skolemedisinerne og de vitenskapelige menneskene som nå river seg i håret av fortvilelse over at noen våger seg inn på deres område og i tillegg kan vise til resultater!
Jeg vil ikke ta stilling til hvorvidt snåsamannen opererer i kraft av DHÅ eller ikke, men alt dette skaper i meg en bønn om at; "Kjære Gud, du må hjelpe oss inn i den kraft av evangeliet som du sa skal følge dem som tror, (ikke bare enkelte). Alt dette fokuset som "alternativ" behandling har fått de siste ukene, forteller meg bare at vi som menigheter i det hele tatt ikke befinner oss der vi skulle vært. At mennesker med plager går inn og ut av våre møter og gudsjenester uten at de blir helbredet ved den kraft som kommer fra Jesu død og oppstandelse, frustrerer meg mer og mer. Så, alle som ber, la oss gå sammen i bønn om at den Guds kraft som reiste Jesus opp fra de døde, igjen skal være merkbar i blant oss til frelse, utfrielse og helbredelse. Det finnes områder i verden i dag der Guds kraft virker i menighetene på en slik måte at de bærer pasienter fra sykehus over til menighetsbygninger, for at Guds kraft skal helbrede dem. Det samme blir gjort fra psykiatriske intistusjoner og sykehus, et samarbeid mellom kristne og helsepersonell med det som felles mål, å se mennesker helbredet. Må det skje i vårt land også!Det er mange å ta av. Fra møte med Reinhard Bonnke i Afrika

"Makter og myndigheter i himmelrommet..."

Er det et tema å ta opp? Er det relevant for mennesker i moderne vestlige land i 2009? Det kan sikkert diskuteres, men jeg har lagt merke til er at det er et tema som til tider også blir bragt på bane av mennesker som ikke uten videre vil bekjenne seg som kristne, eller i hvert fall ikke "personlig" kristne. Det moderne mennesket er nok adskillig mer åpen for en åndelig dimensjon over tilværelsen enn de var på slutten av forrige århundret. Tanken på at det finnes høyere åndelige makter, og mer mellom himmel og jord enn forskere kan forklare (evt. bortforklare) har nok adskillig bedre vilkår nå enn for en 15-20 år siden. "I dag er mennesker tilbøyelig til å tro på hva som helst, bare ikke Bibelen...

Vi skal ikke reise veldig langt vekk fra Norsk virkelighet før vi treffer på helt andre måter å analysere virkeligheten på. Kristne, som i sin hverdag er svært bevisst på hvilken kamp de står i, og at det de går gjennom ikke handler om en kamp mot mennesker, men mot makter og myndigheter i himmelrommet, ondskapens åndehærer, som Paulus snakker om. Efeserbrevet 6.10. Jesus var ikke lenge i sin virksomhet før han fikk nærkontakt med åndsmakter som hadde tatt kontrollen over menneskers tanke, sinn, vilje og handlinger. Markus Ev 1.23

I vårt land er det mer sjelden at mennesker uttrykker slike reaksjoner på møter og i menigheter, men det betyr ikke at det ikke er en del av virkeligheten også i Norge. Paulus opplevde mye motstand, forfølgelse, fangenskap og tortur for sin forkynnelse. Han angrep aldri mennesker tilbake, men presiserer at våre fiender ikke er av kjøtt og blod, men usynlige åndelige vesener i himmelrommet som påvirker menneskers tanker og valg.

For en del år tilbake opplevde Sigrun og jeg en dag vi refererer til som "den onde dagen." Det var en helt spesiell lørdag der alt ble vanskelig. Velmenende ord og alt som dreide seg om kommunikasjon mellom oss ble fordreid på veien slik at det den ene sa, ble mottatt som noe helt annet av den andre. Kroppsspråk og all kontakt mellom oss førte til konflikter. Hele dagen ble helsvart, og da mener jeg virkelig helsvart. Heldigvis hadde vi en predikant (Stein) boende i huset vårt den uka, og etter hvert som dagen gikk og alt ble helt uholdbart fikk han til å be for oss. Vi snakket litt sammen og Stein ba. På slutten av bønnen sier han: "I Jesu navn befaler jeg deg; Forsvinn ut av huset!" Vi visste hvem han snakket til, og i løpet av sekunder var hele atmosfæren i huset totalt forandret. Kommunikasjonen kom på plass, kjærligheten, freden og gleden var tilbake. Vi skjønte nesten ikke hva som hadde skjedd.

Jeg sier ikke at dette er noen formel eller enkel løsning på alle vanskeligheter i eller utenfor ekteskap, men det kan være en forklaring på hva det skyldes når ting blir tungt og vanskelig, og kommunikasjonen låser seg mellom mennesker som egentlig elsker hverandre enten det er i ekteskap eller menighet. I mc-klubben Holy Riders og i menigheten opplever jeg at det er viktig igjen å bli påminnet at vi ikke har kamp mot kjøtt og blod. Vi som ønsker at Guds Rike skal utbre seg i Norge må gjøre regning med motstand fra han som representerer det andre riket. Det kan gi seg utslag i mange ting, men når kristent arbeid går tregt og landet vårt vender seg mer og mer bort fra troen på Guds ord som den øverste gyldige autoritet, da tror jeg det blir feil å rette moraliserende fingrer mot mennesker. Jeg tror ikke det er mennesker vi kjemper mot, men andre makter. Derfor er det i denne sammenhengen Paulus i sterke ordelag oppfordrer menighetene til å be. Bønn er det viktigste virkemidlet i denne kampen. Derfor sier Paulus; "Be uavlatelig, fremfor ALLE ting maner jeg dere til bønn og påkallelser," sier han. Hvorfor? Fordi Jesus har seiret over djevelen på Korset og Hans navn er det største av alle navn, i himmelen, på jorden og "under" jorder. Dessuten finnes det flere engler enn demoner! Lykke til og vær velsignet med 2009!
10 Tyven (djevelen) kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. Joh 10.10
Han (Jesus) er den usynlige Guds bilde,
den førstefødte, som står over alt det skapte.
16 For i ham er alt blitt skapt,
i himmelen og på jorden,
det synlige og usynlige,
de som troner og de som hersker,
både makter og myndigheter –
alt er skapt ved ham og til ham.
17 Han er før alle ting,
og alt består ved ham,
18 han er hodet for legemet, som er kirken.
Han er opphavet,
den førstefødte av de døde,
så han i ett og alt kan være den fremste.
19 Det var Guds vilje å la
hele sin fylde ta bolig i ham,
20 og ved ham forsone alle ting med seg selv,
alt i himmelen og på jorden,
da han skapte fred ved hans blod, på korset.
Kol 1.Herlig!

Frihet til å mene....

Det finnes noen likhetstrekk i engasjement mellom enkelte diskusjonstemaer i landet vårt. Det er enkelte temaer som setter følelser mer i kok enn andre. Noen ganger blir jeg forundret over diskusjoner som pågår i et land der humanisme og toleranse er hevet til nesten religiøse nivåer. Jeg har hele tiden trodd at toleranse betyr å akseptere at andre enn mine egne meninger bringes til torgs, og faktisk fortjener "livets rett..."
Det er spesielt to temaer som bringer følelser så pass klart fram på en måte som gjør at bare ett syn tolereres. Man blir fristet til å tro at det ligger noe åndelig bak. Det gjelder i saker som angår homofil samlivsrett, og synet på konflikten i Midt-Østen. Er du en av de som mener ekteskap mellom mann og kvinne er det eneste som kvalifiserer til å kalles ekteskap, og en Gudgitt ramme til oppdragelse av barn, kan du risikere å få så sterke følelsesutbrudd mot deg at det kan være fristende å heller tie stille. Da er du en intolerant, diskriminerende skittstøvel på linje med apartheidfolka i Sør-Afrika, eller verre. Det at du har det synet ut fra et ståsted i forhold til Guds Ord der du velger å frykte Gud mer enn mennesker, blir ikke tillagt betydning, og heller ikke det faktum at du og jeg bor i et land med religionsfrihet-og meningsfrihet ut fra politisk, religiøst og idealistisk ståsted.
Det samme gjelder konflikten i Midt-Østen. Er du en av dem som mener noe til fordel for Israel, eller har et mer nyansert syn på saken enn venstreradikalerne i sosialistiske Norge, da kan det hende du får svi, i beste fall bare verbalt. Hvis du skulle være så uheldig å nevne at mediedekningen i Norge ikke skiller seg vesentlig fra det som sies i Iran og Syria, og at mennesker som kommer til Norge fra andre europeiske land tror de hører om en annen krig når de hører norske medier, det er nesten farlig å nevne. Er du en av dem som mener noe annet enn visse ledere i dette landet har opplest og vedtatt skal menes, så kan du få det ganske hett... Lykke til!