SKOLEMASSAKRE

For ikke mange dagene siden ble verden igjen rystet over nyhetene om en  ung gutt som går inn på sin egen skole, med skarpladd våpen og meier ned tidligere medelever og lærere. Jenter er hovedmålet hans, og ungdommer med livet foran seg må bøte med livet for en ung gutt der krefter har tatt overhånd over sinn og tanke på en slik måte at utenkelige handlinger blir utført. Jeg ble sittende å se på en reportasje med gråtende tenåringer, foreldre og lærere etterlatt i sjokk og en bunnløs fortvilelse. En landsby med mennesker som reagere med sorg, fortvilelse, sinne og deretter hat.

De fleste reagerer med avsky og tenker; "Hvordan, og ikke minst hvorfor kan slike ting skje?" Det er ikke første gang det skjer heller. Flere ganger i USA, for ikke lenge siden i Finnland og nå altså, i Tyskland. Reportasjen gjorde sterkt inntrykk på meg. Noen minutter senere var det et nytt program på tv, der to menn slåss og den ene stod og dunket den andres hode mot en murvegg til han døde. Jeg svitsjet over til en annen kanal. Der var det en skytescene der mennesker ble meiet ned for fote. Enda en "actionfilm" der hovedingrediensen av det som gir underholdningsverdi er mennesker som blir drept. Med bakgrunn av den reportasjen jeg hadde sett fra Tyskland, ble jeg helt uvel. Hva er det som skjer? Får vi som fortjent? "Underholdning" preget av amerikansk filmindustri med skuespillere som honoreres langt over det de fleste av oss kan drømme om å tjene på et helt liv (20 000 000 $ pr. film) sender ut underholdning på linje med "Natural Born Killers, Sin City..ol." 

Alle mennesker møter sine omgivelser med 5 fundamentale spørsmål: "Elsker du meg,"" ser du meg,"" hører du meg,"" får jeg hjelpe til" og "får jeg være med på leken." De som vokser opp med disse behovene møtt av mor og far og tilfredstilt fra sine nærmeste, vokser til med en trygg selvfølelse, og kan sannsynligvis se det meste på film og pc uten bli morderisk av den grunn. Og motsatt, en ung forsømt gutt som hverken blir elsket, sett eller hørt av sine foreldre og omgivelser blir sittende igjen med et tomrom inni seg. Dersom forsømmelsen kommer fra de som står nærmest, blir såret og smerten størst. Når tomrommet da fylles av skrekkscener eksponert enten fra filmer eller pc-spill kan tragedien være et faktum. Ondskapen tar overhånd.

Etter denne tragedien kan jeg høre enkelte stille det klassiske spørsmålet; "Hvordan kunne Gud tillate...?" Gud tillater det ikke, men kanskje vi gjør det. Gud sier tydelig i sitt 5. bud: "Du skal ikke drepe." Vi har gjort drap til en hel underholdningsindustri. Når i tillegg familen undergraves av travelhet, stress, økonomisk press og uklare samlivsordninger, da får vi kanskje det vi ber om. Jeg påberoper meg ikke å sitte inne med hele forklaringen, men tillater meg å stille disse spørsmålene.