Inger Lise....

I går hadde jeg en sånn heldag i Oslo igjen. Spennende hva slike dager kan bringe. Jeg gikk en tur opp Karl Johan, og på baksiden av Stortinget (Akersgata) dukket plutselig Inger Lise opp, du vet hun som har skapt bølger i KrF. Hun kom gående med et kamerateam på slep, og en ivrig journalist med mikrofonen opp i ansiktet hennes. Stakkars dame. Hun får nok kjørt seg for tiden...

Jeg skulle veldig gjerne hatt en prat med henne jeg også, men det var ikke tiden og stedet for å bryte inn i det hun var opptatt med. Det passet seg liksom ikke å si; "Hei Inger Lise, åssen har`u det...?" Dessuten kjenner jo ikke hun meg, selv om vi kommer fra samme fylke og greier. Jeg kunne jo fortalt henne at jeg ved en anledning har vært privatsjåfør for Kjell Magne. Han tror jeg faktisk vet hvem jeg er. Dessuten har jeg også røykt sigar sammen med Kjell Magne. Det var han som spanderte, bare så det er sagt. Jeg kunne også fortalt henne at jeg har jobbet sammen med Gunnar Husan. Han har faktisk vært sjefen min. Det samme med Gunnar Prestegård. Jeg kunne bedt henne hilse til Dagrun, kollegaen hennes, som er første nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Dagrun kjenner jeg godt. Hun og mannen Dag, er jo medlemmer i Holy Riders MC.
Det er ikke sikkert noe av dette ville imponert henne veldig. Hun er jo opptatt av å forandre retningen på partiet, og det er nok ingen enkel jobb. Masse gamle gubber og forsteinede holdninger, eller....
Nå er det ingen tvil om at partiet trenger å gjøre noen grep. Valget i høst var ikke oppløftende for dem. Spørsmålet er hvilke velgere partiet skal sikte seg inn mot, den liberale fløyen i kristenheten eller den konservative. Det siste utspillet går mot en liberalisering. Man hevder at kristne både i kirken og politikken må tilpasse seg tiden vi lever i. Det er noen problemer knyttet til det: Det første er at Bibelen selv sier at da slukner lyset og saltet mister sin kraft. (Når Guds folk tilpasser seg omgivelsene Mt 5.13-14.) Det andre er at Gud forandres ikke med tiden. Han lar seg ikke påvirke av om mennesker lever nært eller velger å leve langt borte fra ham. Hans moral forandrer seg ikke og tilpasser seg ikke, men er uforanderlig. Han (Gud) har aldri sagt at han har tenkt å tilpasse seg oss, men hans utfordring er klar i at vi skal følge ham, som disipler. En disippel spør ikke hva andre mener, men hva Hans Herre mener. Det blir Hans vilje som setter standard, ikke hvilken tid og omstendigheter vi lever under. Det var et par byer i Det Gamle Testamentet som bittert fikk erfare følgene av at liv og moral fjernet seg fra Guds standard...

Inger Lise og de andre kan også velge å henvende seg til de mange tusen velgere som er tilsluttet frimenigheter i Norge, og som lengter etter ett parti som er mye tydeligere på Guds Ord og Bibelske verdier i forhold til bl.a. ekteskap og familie.. (Disse finnes det mange av i Statskirken også.) Jeg kjenner mange mennesker i disse miljøene, og de stemmer ikke på Kr.F, men et annet parti med nesten samme bokstaver. Hvis de forandringer som Inger Lise og likesinnede nå bringer til torgs går igjennom, hvorfor i all verden skal vi som tror på Bibelen stemme KrF da? Hva blir da forskjellen på KrF og f.eks Høyre, eller AP for den saks skyld?

Det er vel ingen hemmelighet at jeg har stemt KrF i alle år siden jeg fikk stemmerett. Det føltes liksom mest trygt, og stemte best med de verdier jeg har hatt, og har som kristen. Det var tider det...