Jeg har gått med noen tanker i dag over ordet "ære." Det er vel et ord de fleste har et forhold til, men svært mange overser i det daglige.
Jeg har hørt at i vekkelsen i Redding i California er det blitt analysert hvorfor den vedvarer, ikke avtar i styrke og har vart i så lang tid. Noe av det som særpreger denne menigheten er at de gir ære, først og fremst til Gud, men også til hverandre.
De ærer Gud for den han er; Den Allmektige som har skapt himmel og jord. De ærer Faderen for den han er i sitt vesen og for de egenskaper han har. Det samme gjelder Jesus, Guds sønn og verdens Frelser ved sin død og oppstandelse. En ære til Sønnen for at han lever, sitter ved Guds høyre hånd på tronen og en dag skal komme igjen. Det samme med DHÅ, han som lever i sin kirke og gir kraft og utrustning til Guds Folk.
Bibelen forteller at Faderen ærer Sønnen og Sønnen ærer Faderen. Det er en innbyrdes ære i den treenige Gud, der personene kappes om å ære de andre. Det er Guds vesen å gi ære!
Hva betyr det å ære? En ordbok sier; det handler om "Anseelse, berømmelse, respekt og beundring, å gi ros, hyllest, gunstbevisning osv." For oss som tror på Gud, er det vel ikke så vanskelig å forholde seg til Ham med disse tingene. Noe helt annet blir det når det skal anvendes oss mennesker imellom. De fleste av oss har heldigvis et forhold til det å ære våre foreldre. I ekteskapsritualet lover ektefellene fortsatt å elske og ære den andre. Vi har også et ærbødig forhold til kongehus og øvrighetspersoner, selv om det holder på å vaskes ut.
Som sagt, noe av det som kjennetegner den nevnte vekkelsen er at menneskene ærer hverandre! Det er jeg redd sitter langt inne for mange av oss. Vi vil gjerne anerkjennes, bekreftes og (kanskje ikke innrømme det) men søker ære av andre mennesker. Hvor flinke er vi til i GI ære? Det er jo ganske logisk at dersom ingen gir ære til noen andre, så er det ingen som blir æret. Det er utrolig godt å være i et fellesskap der tonen er mer preget av å ære og opphøye hverandre, enn der man hakker på, og man prøver å rive hverandre ned. Der mennesker blir æret, respektert og anerkjent for det de er, både fra et menneskelig og åndelig synspunkt er det et klima å vokse og trives i. I Jantelovens Skandinavia er dette dessverre blitt mindre vanlig.
Å ære andre betyr ikke at man lukker øynene for andres feil, men det er ikke de man fremhever., Å ære en annen betyr å anerkjenne den andre for hans/hennes gaver, Gud-gitte utrustninger og det faktum at Jesus ved DHÅ bor i den andre. En slik tilnærming til medkristne ville skape et totalt annet klima i kristne menigheter, miljøer og familier. Tenk deg et fellesskap der alle kappes om løfte fram de andre, fremheve andres gaver og utrustning, gi ros og komplimenter.
I Johannes Ev. 5.23 sier Jesus: "Den som ikke ærer sønnen (Jesus), ærer heller ikke Faderen som har sendt ham." Jeg tror jeg har full dekning for å si: Den som ikke ærer sin kristne bror eller søster, ærer heller ikke Faderen som har skapt dem og elsker dem. Du kan ikke ære Faderen/Skaperen og samtidig vanære, baktale eller framheve hans barns synder og svakheter. Gud har ved DHÅ tatt sin bolig i hver enkelt av de du har rundt deg som tror på Ham, og vi er alle hans sønner og døtre. Hvis du ærer Faderen, må du også ære hans barn. Jeg vet selv hvordan jeg reagerer hvis noen våger seg å krenke, se ned på eller baktale noen av mine barn, svigerbarn eller barnebarn. Da er det ikke noen vits i at de kommer og sier rosende eller smigrende ting om, eller til meg. Jeg tror ikke Gud som er kilde til all godhet, er så veldig annerledes. "Det du gjør mot en av mine minste, gjør du mot meg, sier Jesus." Gud trives ikke i et klima av mobbing og sårende bemerkninger, baktalelser, konkurrering eller der hans barn forsøker å dra hverandre ned.
Det er vekkelse i Redding. Noe av årsaken er sannsynligvis at de har lært å ære Gud og ære hverandre.
Et sitat til slutt av han som kalles kjærlighetens apostel, Johannes: Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror." 1. Joh.4.20
Jeg har hørt at i vekkelsen i Redding i California er det blitt analysert hvorfor den vedvarer, ikke avtar i styrke og har vart i så lang tid. Noe av det som særpreger denne menigheten er at de gir ære, først og fremst til Gud, men også til hverandre.
De ærer Gud for den han er; Den Allmektige som har skapt himmel og jord. De ærer Faderen for den han er i sitt vesen og for de egenskaper han har. Det samme gjelder Jesus, Guds sønn og verdens Frelser ved sin død og oppstandelse. En ære til Sønnen for at han lever, sitter ved Guds høyre hånd på tronen og en dag skal komme igjen. Det samme med DHÅ, han som lever i sin kirke og gir kraft og utrustning til Guds Folk.
Bibelen forteller at Faderen ærer Sønnen og Sønnen ærer Faderen. Det er en innbyrdes ære i den treenige Gud, der personene kappes om å ære de andre. Det er Guds vesen å gi ære!
Hva betyr det å ære? En ordbok sier; det handler om "Anseelse, berømmelse, respekt og beundring, å gi ros, hyllest, gunstbevisning osv." For oss som tror på Gud, er det vel ikke så vanskelig å forholde seg til Ham med disse tingene. Noe helt annet blir det når det skal anvendes oss mennesker imellom. De fleste av oss har heldigvis et forhold til det å ære våre foreldre. I ekteskapsritualet lover ektefellene fortsatt å elske og ære den andre. Vi har også et ærbødig forhold til kongehus og øvrighetspersoner, selv om det holder på å vaskes ut.
Som sagt, noe av det som kjennetegner den nevnte vekkelsen er at menneskene ærer hverandre! Det er jeg redd sitter langt inne for mange av oss. Vi vil gjerne anerkjennes, bekreftes og (kanskje ikke innrømme det) men søker ære av andre mennesker. Hvor flinke er vi til i GI ære? Det er jo ganske logisk at dersom ingen gir ære til noen andre, så er det ingen som blir æret. Det er utrolig godt å være i et fellesskap der tonen er mer preget av å ære og opphøye hverandre, enn der man hakker på, og man prøver å rive hverandre ned. Der mennesker blir æret, respektert og anerkjent for det de er, både fra et menneskelig og åndelig synspunkt er det et klima å vokse og trives i. I Jantelovens Skandinavia er dette dessverre blitt mindre vanlig.
Å ære andre betyr ikke at man lukker øynene for andres feil, men det er ikke de man fremhever., Å ære en annen betyr å anerkjenne den andre for hans/hennes gaver, Gud-gitte utrustninger og det faktum at Jesus ved DHÅ bor i den andre. En slik tilnærming til medkristne ville skape et totalt annet klima i kristne menigheter, miljøer og familier. Tenk deg et fellesskap der alle kappes om løfte fram de andre, fremheve andres gaver og utrustning, gi ros og komplimenter.
I Johannes Ev. 5.23 sier Jesus: "Den som ikke ærer sønnen (Jesus), ærer heller ikke Faderen som har sendt ham." Jeg tror jeg har full dekning for å si: Den som ikke ærer sin kristne bror eller søster, ærer heller ikke Faderen som har skapt dem og elsker dem. Du kan ikke ære Faderen/Skaperen og samtidig vanære, baktale eller framheve hans barns synder og svakheter. Gud har ved DHÅ tatt sin bolig i hver enkelt av de du har rundt deg som tror på Ham, og vi er alle hans sønner og døtre. Hvis du ærer Faderen, må du også ære hans barn. Jeg vet selv hvordan jeg reagerer hvis noen våger seg å krenke, se ned på eller baktale noen av mine barn, svigerbarn eller barnebarn. Da er det ikke noen vits i at de kommer og sier rosende eller smigrende ting om, eller til meg. Jeg tror ikke Gud som er kilde til all godhet, er så veldig annerledes. "Det du gjør mot en av mine minste, gjør du mot meg, sier Jesus." Gud trives ikke i et klima av mobbing og sårende bemerkninger, baktalelser, konkurrering eller der hans barn forsøker å dra hverandre ned.
Det er vekkelse i Redding. Noe av årsaken er sannsynligvis at de har lært å ære Gud og ære hverandre.
Et sitat til slutt av han som kalles kjærlighetens apostel, Johannes: Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror." 1. Joh.4.20
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar