
Dine og mine ord skaper også. Vi skaper noe med våre ord. Vi kan skape tro eller mistro, trygghet eller mistenksomhet, tillit eller skepsis. Ord kan skape glede. Et lite oppmuntrende ord, kan forandre dagen og kanskje en hel livssituasjon for en du står nær. Ord skaper rykte. Ord kan gå foran deg, og har allerede skapt et inntrykk før du eller jeg er til stede. For ikke lenge siden var jeg i et bryllup. Der hilste jeg for første gang på brudens familie. Brudgommen var i min familie. Når jeg kom dit og hilste på dem, var det noen av dem som sa; "Ja, deg har jeg hørt om..." "Ja vel", sa jeg, "hva har du hørt da?" I to av tilfellene fikk jeg ikke noe svar... Ord skaper. Jeg vet enda ikke hva de ordene som var blitt sagt om meg har skapt i de menneskene som har hørt om meg før jeg kom, men at de har skapt noe er jeg temmelig sikker på.
"Et rykte er noe du har når du kommer til et sted. Respekt er noe du har når du drar..." (Rene Changouin, fritt gjengitt.) Vi har makt til å bruke tunga vår til enten å velsigne eller forbanne, enten baksnakke eller "framsnakke." Jakob i Bibelen sier at tungen er som en ild som kan sette store branner i gang, eller et ror som kan styre store skip. Ord setter retning. Tunga tenner en ild, setter i gang en brann. Enkelte ganger kan den være innmari tung å slukke...
Det er veldig stor forskjell på å møte en situasjon å si; "Dette kommer til å gå bra," eller "dette kommer aldri til å gå..." Jeg mener å ha opplevd at ordene jeg velger å møte en situasjon med, kan være bestemmende for utgangen av situasjonen.
Jeg jobbet en gang sammen med en mann som brukte hele arbeidsdagen på å snakke om alt som ikke fungerer i samfunnet, politikk, styre og stell, økonomi, religion, helse etc. Han forstod seg på alt, visstnok, og snakket negativt om alt og alle. Arbeidsdagene sammen med han var uutholdelige. Jeg prøvde å vinkle ting positivt, men da ble han bare provosert...
Ord skaper! Med en liten hentyding kan du skape et inntrykk av en som de du snakker med enda ikke har møtt, og det vil følge dem den dagen de møter vedkommende. Det er en ild som kan være tung å slukke. Jeg har tidligere nevnt vekkelsen i Redding, California. http://hrpresident.blogspot.com/2011/02/re-den-som-res-br.html Noen hevder at det som bærer og holder den vekkelsen i live, er at ledere har lært seg å med sine ord ære Gud og ære hverandre. Det betyr å være veldig bevisst hvordan de omtaler hverandre og bruke hver anledning til å oppmuntre og elske fram det beste i hverandre. Jeg kjenner jeg skriker inni meg etter å oppleve at dette også skal trenge igjennom i Jantelovens Norge. Gud kan skape det og jeg håper det ikke er lenge til.
Jeg har i det siste opplevd å møte ord som har vært vanskelig å fordøye, og som jeg har kjent har skapt noe i meg som jeg ikke liker.
Du og jeg er gitt en tunge, en unik mulighet fra Skaperen til å velge å velsigne eller forbanne, oppmuntre eller trykke ned, baksnakke eller skape et positivt bilde av dine medmennesker. Hva velger du? Jeg har sett mennesker gråte i krampe over uviselige, sårende ord som har skapt en smerte dypere enn vi kan ane. Jeg har opplevd unge mennesker som har sagt: "Pappa har aldri sagt han er glad i meg.... " Slike mennesker sitter med store mangler av noe som ikke er blitt skapt i dem. De mangler den verbale, skapende bekreftelsen av å være elsket. Hva skjer med en gutt eller jente som stadig får høre fra mamma og pappa; "Jeg er glad i deg gutten min/jenta mi... stolt av deg... osv." Jeg tror du kan tenkte deg det.
Gud sa: "Bli lys, og det ble lys." Du og jeg kan også skape lys eller mørke. Det er opp til oss.... Hva velger du?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar