Good bay Ha Noi

En lokal taxidriver som ikke har noe med historien, men arti lell

Mens jeg har lyttet til Sveins undervisning denne formiddagen har jeg sittet og lurt på hvordan i all verden jeg skal klare og videreformidle inntrykkene herfra. De er så sterke og det er sannsynligvis umulig å skjønne noe av det som skjer her oppe i nord uten å ha vært her og møtt disse menneskene. Jeg innser at jeg kommer fra en blasert og bortskjemt del av verden, der vi har helt andre prioriteringer og "problemer." Disse menneskene bor på landsbygda og i fjellene og ikke alle har mat for hver dag. Flere av dem er pastorer for flere menigheter, og de går i dagevis på ufremkommelige veier for å dele evangeliet med nabolandsbyer. Denne høsten slo maisavlingen feil på grunn av dårlig vær.

For noen betyr det at de må selge oksen sin, eller slakte den eneste grisen det har. Likevel er de smilende og glade, (alvorlige også) og flere av dem er pastorer for flere menigheter. De betjener kanskje hundrevis av mennesker og går kilometervis gjennom skog, jungel og på ufremkommelige fjellveier. Pastor Hai viste oss noen bilder i går kveld av hvilke forhold disse menneskene lever og arbeider under, og jeg fikk åpnet øynene litt mer for hvilken enorm innsats disse menneskene gjør for å bre ut budskapet om Jesus Kristus i et kommunistisk, uvennlig land. Med uvennlig mener jeg at disse menneskene, hver gang de skal komme seg fra en landsby til en annen, blir stoppet av politiet, utspurt og avkrevet penger for å komme videre. Hvis de ikke har penger å gi til politiet, blir de satt i en provisorisk arrest, og kanskje må være der til dagen etter uten mat og vann. Når politiet endelig skjønner at de ikke har noen penger i det hele tatt, blir de kanskje slippet videre, eller de må returnere dit de kom fra.

Disse føttene har gått mange mil på veien for Jesus!

Så i dag når jeg stilte meg fram for å preke til dem, kjente jeg bare en veldig ydmykhet, og hvilket privilegium det er for meg å ha møtt disse menneskene. De lever under forhold som jeg sannsynligvis ikke ville klart et par dager en gang. Politiet er 100 % korrupt, og ikke en institusjon for å beskytte folket. De bare maler sin egen kake.

Ikke alt er like håpløst. Hai fortalte om en gjeng kvinner i en landsby som politiet ikke våger å røre. Når politiet kommer, stiller de seg opp med svære kniver, og er noen skikkelige kjeftesmeller som politiet har stor respekt for! Ellers er de saktmodige, vennlige kristne kvinner som har gitt seg til Jesus og menigheten..

Så når vi avsluttet i formaiddag, ble det et veldig beveget øyeblikk. De samlet seg rundt oss som var på besøk og bad sterkt og inderlig for oss. Jeg skjønte ingen ting hva de sa, om de ba i tunger eller på sitt eget språk, men jeg er veldig overbevist om at Han som de ba til forstod hvert bidige ord.

Etter de ba for oss kom de en og en, trykket hendene våre og av mannfolka fikk vi en skikkelig god klem.

Jeg kan nok ikke legge ut bilder av disse menneskene på webb`en, men jeg håper du kan danne deg dine egne når du leser dette.