I det siste har jeg møtt mennesker som er skuffet og såret. De har en historie bak seg der de en gang har bekjent en kristen tro og tilhørighet, både til kirke og forening/kor eller annet ungdomsarbeid. Noe skjedde på veien slik at disse har vendt troen ryggen, eller i alle fall skjøvet det på så pass avstand, at det ikke preger livet i nevneverdig grad. Det er vanskelig å gradere disse tingene, for det er lett å gjøre den uretten å ta fra noen en tro de faktisk har.
Uansett, den opplevelsen jeg sitter igjen med etter slike samtaler, er utelukkende at ingen har noe vesentlig galt å si hverken om Jesus eller Gud, men problemet er vennene hans. Jesu venner har såret, skuffet og vært ekskluderende. Andre har gått så opp i menighet og foreningsarbeid at barn og familie har blitt neglisjert. Atter andre har brukt Bibelens bud og forskrifter til kontroll, undertrykkelse og ekskludering, slik at man ikke har har annen oppfatning av Gud enn han som dømmer og kontrollerer. Det må jo være en grunn til at så mange vi snakker med har en oppfatning av kristendom som bare ett sett med regler som forteller hva man skal gjøre, og ikke minst; hva man ikke skal gjøre.
Bibelen sier i Johannes Ev. 17.3; "Dette er det evige liv, at de kjenner deg den eneste sanne Gud, og han du har utsendt; Jesus Kristus." Dette kjennskapet er karakterisert ved en intimitet som går på dypet, som en kone kjenner sin mann, eller foreldre sine barn. Å virkelig
kjenne noen er noe helt annet enn å ha bekjentskaper. Jeg har mange ganger lurt på hvordan det går an for en del av "Jesu venner," å virkelig kjenne ham og samtidig være hard, fordømmende og ekskluderende overfor andre mennesker. Grunnen er at jeg kan ikke se noe hos Jesus som minner om noen av disse egenskapene. Han var derimot veldig inkluderende, og støtte ingen fra seg. Han var så til de grader imøtekommende med mennesker som livet ikke har vært helt vennlig med, at han forarget den religiøse elite til de til slutt ønsket livet av ham. Han holdt lag med de mest foraktede menneskene på den tiden, prostituerte og tollere. Syke helbredet han, besatte ble befridd fra onde makter, mennesker som har falt seksuelt ble ikke fordømt, men oppreist, mennesker som var spedalske ble berørt, og tollere, som var blant de mest foraktede, fikk Guds sønn på middag. (Sakkeus og Levi.)
Over alt der Jesus gikk, vokste det kjærlighet, oppreisning, anerkjennelse, nytt liv, frelse, helse og barmhjertighet. Det er umulig å være uberørt av et møte med Jesus. For oss som har opplevd å få våre egne synder tilgitt, vil det være naturlig å elske MYE! Du skjønner, det var ikke bare for deg og meg at Jesus døde på det korset, men for alle vi har rundt oss.Selv om andres synder virker større enn dine og mine, så er de ikke større enn at de var med da Jesus ropte: "Det er fullbragt!"