Angst som flytter seg

Angst er flyttbar.
Dette lærte jeg i en samtale med en sosionom fra Østfold. Han jobbet med innvandring, og fortalte at han hadde reist i fullt sinne inn til Stortinget for å ta en alvorsprat med selveste Karl I Hagen. Det var mens Hagen satt på stortinget, og hadde gitt noen uttalelser omkring innvandringspolitikk som hadde påvirket en konkret sak, som fikk min venn sosionomen til å tenne på alle plugger.

"Reiste du inn til Karl I Hagen?" spurte jeg. "Turde du det da?" "Ja selvfølgelig," svarte han. "Jeg er vel ikke redd for ham. Og når jeg ikke er redd for ham, da vil han bli redd for meg. Du skjønner, frykt flytter seg," forklarte sosionomen. Mennesker forsøker å kontrollere hverandre med frykt/angst. Den du er redd for har makt over deg. Ikke bare den du er redd for, men det du er redd for. Som en som selv har vært utsatt for en angstfull periode i livet, kunne jeg bare gjenkjenne det han sa. Hvis jeg er mørkredd, vil mørket ha makt over meg. Er jeg redd en spesiell person, er en av løsningene å skape avstand til den personen, eller bli kvitt frykten.

Naturlig frykt
Nå er vel en sort frykt naturlig og beskytter oss for farer. Litt høydeskrekk er vel sunt, så man ikke tøyer grensene når man er på kantene av et stup, men flyskrekk er særdeles begrensende i vår tid. Når den har makten, vil aksjonsradiusen kraftig begrenses.

David og Goliat
Jeg har akkurat lest beretningen om David og Goliat igjen, en fortelling som flesteparten i landet fortsatt kjenner. Uttrykket "som David mot Goliat," lever godt i det norske språk, men man glemmer ofte at det var David som vant! Sauls hær var lamslått over den 3 meter fryktinngytende kjempen som sto og hånte dem og guden deres i 40 dager. Han utfordret til tvekamp, men det var ingen i Israel som turde. De skalv av skrekk, og til og med kong Saul var helt satt ut. Unge David hadde brødrene sine i krigen og ble sendt dit av sin far for å se hvordan det stod til med dem, og så hadde han med litt mat... Når han kom fram lurte han på hva som foregikk og fikk høre historien om denne filisterkjempen som stod og hånflirte og utfordret hele Israels skjelvende hær. Ingen turde. Frykten hadde total makt over dem. Handlingslammet og ydmyket stod de der.

Fryktens mekanisme
Så kommer det altså en rødkinnet ung gjeter som ikke er redd i det hele tatt. Han hører rykter om en voldsom belønning for den som nedkjemper kjempen, og begynner å ane muligheter. Dessuten, hvem er vel han (filisteren) som har hånet Israels Gud? En herlig innstilling. David blir etter hvert kalt inn til kongen, og han kommer med følgende bemerkelsesverdige uttalelse: "Du  kan ikke gå mot filisteren og kjempe mot ham, du er jo bare unggutten og han har vært en kriger fra ungdommen av." Her er fryktens mekanismer i full blomst. Hør hva Saul sier: "1. Du kan ikke. 2. Du er jo bare. 3. Han har vært..." Disse tre setningene kan ta motet fra en og hver, Du kan ikke, du er jo bare, og han har vært. Det er en djevelsk strategi å fokusere på din og min svakhet, fortelle oss hva vi ikke kan, og forstørre utfordringene til det umulige. Saul forsøkte å flytte angsten over på David, men han lyktes ikke! David holdt for det første fast på hvem han selv var, som har nedkjempet både løve og bjørn som gjeter. For det andre minnet han om hvem Goliat egentlig hadde utfordret; Israels Gud. Etter å ha prøvd seg på en tur i lånte fjær, (Sauls rustning) gikk han tilbake til sin egen rustning, sansynligvis bare et lendeklede, plukket 5 steiner fra bekken, væpnet seg med slyngen og gikk kjempen i møte.

"Fred etterlater jeg dere, min fred," sier Herren.

Frykten snur
"Tror du jeg er en hund, siden du kommer imot meg med kjepper," lurte Goliat, og så sverget han ved sine guder at han ville drepe David. David kommer med denne fryktløse stadfestelsen: "Du kommer imot meg med sverd, spyd og sabel, men jeg kommer imot deg i navnet til Herren over hærskarene, han som er Gud for Israls hær, han som du har hånet." Det er viktig å få ting i rett perspektiv. Frykten er ofte irrasjonell og gjør Goliat større enn han egentlig er, og deg og meg mindre enn vi egentlig er. Resten av historien kjenner vi. Steinen fra David går dypt inn i Goliats panne, han faller og etter en stund står David foran Saul med Goliats hode i hånden. En ganske makaber skildring. Filisterhæren la på sprang når Goliat falt, Israel fikk motet tilbake, vant krigen og plyndret deres leirer.

En kjempe med et kjempeproblem
En liten gjeter sendt med mat fra sin far til sine brødre flyttet angsten, fra en livredd Israels hær over til en enda mer vettskremt Filisterflokk. Goliat falt. En velrettet stein i pannen fra en som vet hvem som har skapt ham, hva han er skapt til og hvem han er som utfordrer. Israels hær så en stor kjempe som et stort problem. David så en kjempe med et kjempeproblem, fordi han hadde utfordret Israels Gud. Lykke til med å flytte angsten.