Hey. This blog was created while I served as president of Holy Riders MC. I experienced wonderful things in this service along with my wife Sigrun, in Norway and many other countries. The content of this blog is a reflection of what we experienced, and other things that concerns me as a committed Christian leader. Although I'm no longer the leader of the club, I want to let the blog live and still let the content be available.
Det er noe jeg alltid har likt å gjøre, prøve nye biler eller motorsykler. Det er ikke nødvendigvis for å kjøpe, men det er jo artig å prøve...drømme litt...åssen ville det vært å ha en Ducati Multistrada for eksempel?
Jeg var ute forrige uke og kjørte Multistrada 1000, 05 modell og hadde det ustyrtelig moro. Den sykkelen er med på alt, både fin kjøring, dårlige veier og motorvei. Jeg har også vært og prøvd Harley Davidson, en Softail Custom og en Softail Deuce, begge 1450 cc. Det var innmari trivelig, masse dreiemoment og høy trivselsfaktor. Nedleggvinkelen i sving var noe utfordrende for meg som liker litt frisk fart i svinger med Ducati ST, så det er noe som må være med i vurderingen hvis man skal ha Harley. Hvordan vil det være å bli frakjørt av Ducati-og Suzukieierne i avdelingen på svingete veier??? Ikke sikkert jeg ville takle det veldig bra... Mens all denne prøvekjøringen pågikk, stod min egen Ducati ST2 i garasjen med utslitte dekk og ujustert motor, litt løen med andre ord. Det er ikke det beste utgangspunktet for å vurdere nye sykler. Derfor fikk jeg på nye dekk og satt den på service, tok den ut igjen og fikk den ut i høstsola på tørre vestfoldveier. DA kom smilet fram! Er den virkelig så god? Hva i verden hadde jeg tenkt på... Kanskje ble den sjalu også. Stakkars Duccen, litt småfornærmet. Det er nok ikke alltid det lureste å bytte bort det man har. Kanskje det kan overføres på flere områder i livet? En service gjør susen... Gromsykkelen (klikk på bildene for stort format)
- What year is this? - 2008! - 2008 years since what? - Since the birth of Jesus, of course.
Our timetable points back todays most profound person, Jesus Christ. His life on earth changed the human history forever, but now the Norwegian publishing house Cappelen Damm has got the idea to change this reference point. In my opinion this is either a try to falsify the life of Jesus Christ, or an attempt to completely devaluate and remove Jesus Christ from the schoolbooks of the coming generations.
Instead of "before" and "after Christ" Cappelen Damm uses the expression "before" and "after common time counting". In my opinion this is pretty arrogant since different groups, such as Jews and Muslims (other groups too) have different references to what is common time.
What Cappelen Damm does these days is in the spirit of todays Norwegian government. Unbiblical laws and resolutions have been approved by our government, and the signals are now also adopted by companies such as Cappelen Damm publishing house.
But don´t worry, my friend, God is still present on His throne. No government, company or publishing house can ever wipe out His kingdom. Remember: Jesus will for ever remain the King of kings, irrespective of Cappelen Damm believes it or not.
Millais School in Horsham, West Sussex, denied 16 year old Lydia Playfoot to wear her silver “purity ring” at school.
Her ring is inscribed with a reference to the biblical verse I Thessalonians 4:3-4, which translates as: "God wants you to be holy, so you should keep clear of all sexual sin. Then each of you will control your body and live in holiness and honour”.
Her school said her ring broke the uniform rules and ordered her to remove it. When she refused, she was taken out of lessons and made to study on her own.
Lydia Playfoot says that Sikh and Muslim pupils wear bangles and headscarves in class. She also says that other pupils regularly broke the uniform code with nose rings, tongue studs, badges and dyed hair.
In her opinion the only reason for banning her ring was because the school refused to “give respect to aspects of the Christian faith they are not familiar with”.
My question is: - How can a small ring be a treat to anyone???
Unbelievable!!!
What about the great British flag and its cross symbol? And what about the future of the Scandinavian flags??? They all contain huge crosses. When will the authorities go for a change? This is another question, but still the same issue. What are happening to the western world, and its values???
There is just one thing that needs to be said: - God bless Lydia Playfoot and all her “purity ring” friends!!!
17. september 2007. Avdelingsbesøk til Holy Riders Oslo stod på timeplanen. Einar, Dag, Raymond og noen flere fra avdelingen stod på Statoil'en på Sem, der vi ofte møtes til fellestur. Denne gangen ble alt annerledes. De hørte sirenene fra ambulansen der jeg ble fraktet til sykehuset i Tønsberg etter en brutal medfart av en Mercedes. Jeg satt på min kjære VFR da jeg ble påkjørt bakfra med tilhørende "kjempeaks" på tvers av Sandefjordsveien, et hardt møte med grøftekant, en luftseilas på ca 40 meter og landing etter forlengs salto på naboens kornåker. Tre brudd i ryggen, brekt skulderblad og ribbensbrudd.
Godt var det ikke, men nå ett år etter er det ingen mèn å spore. Det er igjen 17 september, en dato jeg kanskje aldri glemmer. Med meg gikk det bra. Mange mennesker sitter i sorg etter denne sesongen , i sorg etter et familiemedlem, en sønn, datter, ektemann, en som ikke var så heldig som meg. "Det kunne gått så mye verre," har det blitt sagt, men det gjorde ikke det i mitt tilfelle. For mange andre var det akkurat det det gjorde. Det gikk så mye verre. Jeg gjorde meg noen tanker i sykebilen. Jeg har jo lest overskrifter som; "Døde på vei til sykehuset..." osv. Indre skader, indre blødninger... Smertene var uutholdelige fram til morfinet virket. Er jeg klar til å møte min Skaper? Har jeg noen spøkelser i skapet? Noe som ikke er oppgjort... Nei, heldigvis. Jeg var og er temmelig trygg på at Jesus har fått den delen av livet mitt som han helst vil ha; mine svakheter og synder, og han har gjort noe med dem. Tilgitt dem, faktisk. Det er den eneste tryggheten jeg kan møte evigheten med. Uten Jesus står det heller labert til, selv om jeg er president i Holy Riders...
Along the famous route 66, also named “the mother road” you find lots of signs and licence plates containing various messages. This one just cried for attention. As a Holy Rider I find the first part of the message very Biblical, but the spirit of the last words is definitively of a more human character…
ja, så klart! Livet vi har her er ment for at vi skal vokse og forberedes til livet etter fødselen, slik at vi er sterke nok til det som venter oss senere.
Skeptikeren:
Tull, det fins ikke noe slikt. Hvordan skulle det i så fall se ut, et liv etter fødselen?
Den troende: Det vet jeg ikke så nøye. Det vil være mye lysere enn her. Kanskje kan vi gå rundt omkring, og kanskje vi kan spise med munnen.
Skeptikeren:
For no tull! Gå omkring, det kan ikke finnes et slikt liv etter fødselen, for navlesnoren er for kort.
Den troende: Jo, det går sikkert an. Alt vil bare være litt annerledes.
Skeptikeren: Enda har det aldri hendt at noen er kommet tilbake etter fødselen. Ved fødselen er livet slutt. Livet her er en pine, og det er alltid mørkt.
Den troende: Selv om jeg ikke vet så nøye hvordan livet ser ut etter fødselen, så kommer vi i hvert fall til å treffe vår mor, og hun vil passe på oss.
Skeptikeren: Mor?! Du tror på en mor? Unnskyld men hvor er hun?
Den troende: Her, overalt, rundt oss. Vi er i henne, vi lever i henne og gjennom henne. Uten den store mor fantes vi slett ikke.
Skeptikeren: Tull, jeg har aldri merket noe til en mor, derfor fins hun helt sikkert heller ikke.
Den troende: Noen ganger, hvis du er helt stille, kan du høre henne synge. Noen ganger kan du også kjenne at hun stryker med hånden over vår verden.
Tvileren spør: Hvis det skulle finnes et liv etter fødselen, da vil vel jeg bli straffet fordi jeg var så skeptisk og ikke trodde på det?
Den troende: Det vet jeg ikke . Det er mulig at du får en klaps slik at du åpner øynene, og kan betrakte verden med nye øyne, og en ny, annerledes og vidunderlig verden kan begynne.
Utrolig vilt, vakkert og eventyrlig. Det er vel noen av superlativene som passer for øygruppa i nord. Jeg var en av de priviligerte som fikk ta en tur i "embets medfør" og besøke Holy Riders avdeling Lofoten.Avdelingen har hatt en vesentlig rolle i HR-arbeidet i Nord-Norge og vil fortsette som medlemmer i klubben om ikke med samme styrke som før. Det skjer ting i MC-Norge og det finnes steder der mc-interessen dabber av rent generelt i enkelte lokalsamfunn. Det får betydning også for det arbeidet vi står i. I Lofoten ser det ut til at det er andre ting som har kommet inn i stedet for mc-interessen, derfor ligger avdelingen litt lavere enn før.I Trøndelag er det heller motsatt. De er svært aktive både med klubbsamlinger, hill-climbing, turer og det kommer nye medlemmer til avdelingen. For de som ikke vet hva "hill-climbing" er, så er det om å gjøre å komme opp en svært bratt bakke med spesialbygd sykkel, med livet i behold og kortest mulig tid, tror jeg. HR Trøndelag stiller med en ombygt Suzuki TL 1000 R, med det groveste piggdekket og lengste baksvingen jeg noengang har sett på en R-sykkel... Godt jobba!
Det kommer gode rapporter fra USA. En gjeng med Holy Ridersmedlemmer nå godt inn i indianer og westernland. Ta en titt inn på bloggen til Ivar Etnan; http://ivaretnan.blogspot.com og kos deg med bilder fra turen deres.
Vi er akkurat kommet hjem fra et herlig mc-treff i Fyresdal, Trollrally. Holy Riders hadde kaffetelt der, og vi får være midt i leiren med telt og en gedigen vimpel, som er så stor at når man kom inn på treffet, så skulle man tro det var et rent Holy Riderstreff...Det var det jo ikke, men vi er veldig takknemlig til arrangørene at vi fikk så stor frihet til å promotere oss, og være synlige på treffet.Denne gangen også var det mange innom kaffeteltet. Samtalene og diskusjonene var tildels livlige. Det er mange tanker som surrer rundt i hodet etter ei slik helg. Ut fra samtaler med mennesker med forskjellige utgangspunkt og vinklinger. Mange kommer de inn på ting som har med evigheten å gjøre. Hva skjer når vi dør f.eks. Kommer alle til himmelen? Finnes det noen himmel eller helvete? Jeg kan gjerne innrømme at tanken på en evig fortapelse er vanskelig. Enda vanskeligere blir det å skulle tenke seg at alle går samme skjebne i møte i livet etter dette. Når jeg feilparkerte bilen en meter feil i Sandefjord, "1 meter for nærme kryssets rundnings begynnelse," som det stod i bota, fikk jeg 500,- i bot. Jeg måtte ta ansvar for den feilen som var begått. Jeg synes det er vanskelig å tenke seg at Moder Theresa og Mugabe går samme skjebne i møte i evigheten. Nå forteller Bibelen at den evige skjebne ikke avhenger av våre evt. rettferdige eller urettferdige gjerninger i det hele tatt, men om man har tatt imot og bekjenner Jesus Kristus som Frelser og Herre... Uten Jesus må man selv stå til rette for eget liv, og det blir vanskelig uansett om man heter det ene eller det andre. Den som tar imot Jesus, tar imot både hans liv, (som var uten synd) hans død på korset som var en stedfortredende død for deg og meg, og hans oppstandelse, der Han ved Den Hellige Ånd lever i oss til et nytt liv. Vanskelig? Ikke egentlig.Det andre jeg sitter igjen med etter helga, er at noen bruker som argument for sine egne meninger, når de ikke stemmer med Guds Ord, at Bibelen er blitt til gjennom menneskers hender. Det kan dermed kan være grunnlag for forskjellige tolkninger. At Bibelen til en viss grad må være gjenstand for tolkning er jeg med på, men dersom ting som står temmelig utvetydig skal kunne bortforklares med at Bibelen er blitt til gjennom menneskers hender, da kan ingen ting tas på alvor. Da kan man like gjerne kaste hele boka på sjøen. Da har den kun verdi som historiebok, og evt. god undervisning i etikk og filosofi. Hvis troverdigheten minskes ved at den er blitt til gjennom menneskers deltakelse i prosessen, da kan alt plukkes i stykker og meninger tillegges slik en finner det for godt.
Bibelen, Guds Ord, Den Hellige skrift, Bøkenes Bok, Livets Bok... Guds åpenbaring av seg selv, sin plan og vilje med menneskeheten. Vi kan ikke ta veitrafikkloven i egne hender og si at det er greit å kjøre på venstre side... Det er ikke greit selv om vi skulle finne det for godt å tolke den slik. Like lite, eller enda mindre, kan vi tolke Guds Ord i stykker og tilpasse den slik det passer oss. Gud har talt og åpenbart seg gjennom disse menneskene, enten vi liker det eller ikke. Denne er det trøkk i! BOSS HOSS V8 Chevroletmotor