Vest til velsignelse eller besvær?

Holy Ridersvesten har de fleste ett eller annet forhold til. Noen synes den er "harry," andre bruker den kun i tilknytning til aktiviteter i Holy Riders, mens noen har den hengende på, stadig.Sist helg (3.-5.juli) reiste jeg med fly og leiebil til "Turn or Burn," Holy Riders Tysklands treff og 10-årsjubileum. Det var over 30 grader i været, og snakk om minimalt med klær innenfor anstendighetens grenser. "Skal jeg ha på vesten eller pakke den ned?" "Nei, du må ha den på," sier fruen. "Det er jo uniformen din." "Ok da, men det blir varmt!"
Sikkerhetskontroll på Torp; Av med vesten, fram med pc'en, og alt i korga som skal gjennomlyses. Handbagasjen gikk i gjennom, og jeg kom gjennom uten pip i "porten." På andre siden blir jeg kalt inn i et siderom, og bedt om å ta med kofferten. Jeg tar på meg vesten, og i det jeg kommer inn bak avlukket, ser securitassen på meg, smiler skjevt og sier; "Jasså, Holy Riders ja, og president også..." Jeg har på ei Harley-t-skjorte, så han begynner med en gang å snakke sykkel. Han har også Harley, må vite, og selv om jeg må innrømme at min V-twin er en Ducati, så går praten riktig så lystig. Kofferten er glemt, og han har allverdens tid, og spør masse om hva vi holder på med i klubben... "Kanskje vi får ta en titt denne kofferten likevel da," sier han etterhvert, nesten litt blyg. "Ja værsågod," sier jeg... "jeg har ikke mye å skjule." Han åpner og tar fram min gamle predikantbibel fra 1978 som ligger øverst, innhyllet i brunt saueskinn fra Gudbrandsdalen, og jeg sier: "Skal du ta fra meg Bibelen min?" "Ja, det er faktisk den som er problemet," sier han og ler. "Sammen med strømadapter til pc'en, lader til mobil og ledninger til GPS'en, så dette på røntgen akkurat ut som en ganske massiv plastikkbombe!" Jeg fikk lukke kofferten, ble ønsket en behagelig reise av en svært hyggelig sekuritass, som klart signaliserte at han godt kunne tenkt seg å prate mer...
Vel framme i Bremen var det tid for å finne Hertz og leiebil. Det var et par hundre meter å gå, så jeg strena (tror det er trøndersk...) av gårde. Plutselig hører jeg en bak meg som kommer enda fortere opp på siden av meg, sier på norsk/tysk: "Jasså, presi Holy Riders, og leiebil???" Så ler han, og spør hvor jeg skal. Han skal i samme ærend, og trår støttende til som tolk når leiebilen skal avhentes. Fantastisk trivelig tysker, bosatt på Nøtterøy.
På hjemturen, og i påvente av ombordstigning i flyet, kommer jeg i prat med en mann fra Frankfurt som lurte på om jeg kunne holde et øye med kofferten hans mens han var på toalettet. Jeg har en mistanke om at han ikke ville spurt hvem som helst om det... Han også kommenterte vesten, og ville vite mer om klubben.
På flyet ble jeg sittende ved siden av en mann fra Venezuela. Han viste ikke mye interesse i starten, og jeg var veldig trøtt og hadde håpet på en aldri så liten lur, i den grad det er mulig i Ryanairs plastseter... Plutselig sier han på Engelsk: "Holy Riders? Is that a christian club?" Yes, it is..." og dermed var praten i gang, og jeg har en stående invitasjon til Venezuela og evt oppstart av Holy Riders der....
Hurra for VESTEN!