"Hvordan kan Gud tillate"

Dette er navnet på ett av bladene som "Jehovas Vitner" deler ut. Det kunne vel også vært tittelen på denne bloggen i det siste. Jeg har mottatt flere henvendelser som har antydet at det skjer lite her, og at denne siden trenger en aldri så liten oppvåkning. Jeg kunne sikkert også ha anført mange unnskyldninger for at det er blitt slik, men hverken feriemodus, tidsklemme, masse jobb, familie, barnebarn eller annet er den egentlige årsaken til tørken. 

Politisk ukorrekt
En personlig blogg er, hvis jeg har forstått det riktig, et sted der man kan gi uttrykk for ting som engasjerer og opptar sinn og tanke.
Det har på ingen måte manglet på slike ting denne sommeren for meg. Snarere tvert imot! Mye har engasjert meg langt inn i hjerterota og fremkalt både tårer, fortvilelse, men også glede. Dilemmaet mitt er at det som har opptatt meg, det jeg har grublet på og mener noe om, er til dels politisk ukorrekt og det kan være både sårende og støtende for noen. Jeg ønsker ikke å såre, men å bli støtt bør vi vel kunne tåle. I "toleransens" Norge er vi egentlig veldig dårlig på å elske meningsmotstandere. "Du er uenig meg meg, derfor liker ikke jeg deg..." (Ikke minst i kristne sammenhenger.)

Misfolhold
Tillat meg likevel å dele noe av det som har opptatt og engasjert meg denne sommeren.
Det blir stadig holdt frem fra politisk hold at vi går en "eldrebølge" i møte, og at vi står inn for et misforhold mellom antall barn som er blitt født inn i dette landet de siste 50 årene, og de som nå går inn i alderdommen. Derfor trenger vi i mangel på skattebetalere, å spare til pensjon og innføre masse utenlandsk arbeidskraft. Så, i forhold til eldrebølgen er både Jens og jeg utsatt her.Vi er født på akkurat samme år og dag, 160359. :)

Savnede nordmenn
Noen har forsøkt å bringe inn i debatten, men ikke lyktes, det faktum at vi har fratatt 500 000 nordmenn og kvinner muligheten til å vokse opp i dette landet siden abortloven ble innført i 1978. (Hvis vi regner at disse kunne blitt forelder til 2 barn hver, snakker vi om 1 500 000 mennesker.) Da ble abort gjort allment tilgjengelig for alle kvinner som ønsker det fram til 12. svangerskapsuke. Før det har abort vært tillatt i Norge helt siden 1964. Som sagt, jeg ønsker hverken å legge stein til byrden, eller såre noen som nå lider under valg som er tatt, men at dette blir feid under teppet, og ikke nevnt med ett ord i eldrebølgedebatten er for meg helt ubegripelig.

22. svangerskapsuke
I mai i vår kom det fram at vårt eget Rikshospital har tatt abort på flere barn som var eldre enn 22. svangerskapsuke. Vårt Land. Barn ulovlig abortert. Disse barna ble liggende på et bord på Rikshospitalet i flere timer i påvente av å få dø, mens det i "naborommet" ble kjempet for å holde liv i like gamle barn ved spontanabort. Nå kommer det skarp kritikk på at dette er langt ut over det som er tillatt i forhold til forskriftene om abort i Norge, men at "det likevel ikke vil få rettslige følger hverken for sykehuset, eller for de aktuelle legene."

22. juli
Dette skjer samtidig med at det foregår en rettssak i Oslo Tinghus. Hele landet har grått og lidd over en brutalitet og iskald ondskap som rystet oss 22. juli i fjor, der unge mennesker med livet foran seg ble hensynsløst revet bort, og fikk framtiden ødelagt for seg og sine familier. Nå er forskjellen i bestialitet og brutalitet udiskutabel i denne sammenhengen, men jeg sliter likevel veldig med å se den prinsipielle forskjellen på det som har skjedd her, og på Rikshospitalet. Disse barna på "Riksen" hadde også livet foran seg, men de var uten rettssikkerhet, og derfor får ikke disse handlingene noen andre konsekvenser enn at "vi må lære av disse erfaringene," som det er blitt sagt. Tenker jeg helt feil, eller er ikke et drap et drap lenger når det blir utført av leger på et sykehus?

Hvordan kan Gud tillate
På et mc-treff i sommer opplevde vi en tragedie midt i festlighetene på lørdagskvelden. En 47 år gammel mann falt om og døde på dansegulvet. Det var mange som samlet seg i Kaffeteltet til Holy Riders, og mange hadde bruk for en god samtale. Det hele satte et underlig preg på treffet. Vi hadde besøk av ei diskusjonsglad jente i kaffeteltet det meste av lørdagskvelden. Selv titulerte hun seg som "sjaman" og var utdannet i religiøse retninger som strekker seg temmelig langt bort fra det vi bekjenner oss til som betjener kaffeteltet i Holy Riders. Plutselig snur hun seg til meg og sier: "Hvordan kan Gud tillate at slike ting skjer, at en mann på 47 år plutselig faller sammen på denne måten... Er ikke Gud ond da?" Jeg kjente jeg ble provosert, (noe jeg sikkert ikke skulle blitt) men svarte henne slik jeg følte: "Nei, Gud er ikke ond. Det er du og jeg som er onde. Det er vi som tillater... Jeg blir så trøtt av disse spørsmålene fra mennesker som helt bevisst snur Gud ryggen hele livet, men så snart det skjer noe tragisk vender knyttneven mot Gud, og stiller spørsmål om hans godhet..."

Hvorfor ikke?
Vi lever i et land som tillater det jeg har skrevet om over her, i tillegg til at mange totalt ignorerer i det Gud har sagt om ekteskap mellom kvinne og mann, og lager oss lover som vi finner det for godt. Det etiske kompasset er helt ut av styring.
Vi utnytter jordens resurser på det groveste, blir rikere og rikere mens mange tar til orde for at vi ikke skal dele med mennesker i land som går under i fattigdom og sult.
Vi glemmer Gud og bare øker vårt jag etter rikdom og fornøyelser, samtidig som vi anklager Gud når det skjer noe tragisk. Så jeg spurte henne; "Hvorfor skulle ikke Gud la dette skje? Hvis han hadde gjort med meg som jeg hadde fortjent, hadde jeg vært revet bort for lenge siden! NEI, Gud er ikke ond! Han er GOD og nådig!
Tenk, han holder ut med oss på tross av at vi fjerner oss mer og mer fra hans vilje og gode ordninger for hver dag. Ikke nok med at han holder ut med oss! I tillegg har han sendt sønnen sin for å ta straffen for alle våre onde gjerninger." Vi kan bare be om at han fortsatt vil velsigne oss på tross av vårt opprør, ikke gjøre med oss etter våre gjerninger, men etter sin godhet trekke både folket vårt, og de som styrer landet inn til sitt hjerte, så det kan styres ut fra hans barmhjertighet og godhet, ta vare på livet, barna og familiene slik Gud i sin godhet vil det. Vær velsignet!