Etter at VFR'en ble "pakka sammen" i ulykke 17. september d.å. er tiden endelig kommet til å realisere en drøm jeg har hatt siden slutten av forrige årtusen.Å eie en Ducati og kjenne både dreiemomentet og lyden fra en ekte V-twin, eller L-tvin som ducatistene kaller det. Jeg har nok aldri glemt følelsen etter at en venn av meg lånte bort sin 97-mod. 900 SS mens han selv dro nordover i forsvarets tjeneste. Lyden, følelsen og kjøreegenskapene gjorde at gliset ble bredere og bredere dess mer jeg ble kjent med sykkelen. VFR-en var fantastisk driftsikker og trivelig sykkel, men nå blir det nok likevel en Ducati ST 2. Jeg har funnet et flott eksemplar på Nord-Møre og tar nok turen dit sammen med fruen førstkommende helg. Vi gleder oss veldig!
1 kommentar:
Nemmen, det er jo bilde av MEG jo! Morro med blogg, skal følge med på hva du skriver! Hilsen din favoritt svigersønn.
Legg inn en kommentar